Avgiftsvekst for syntetiske kuldemedier
CO₂-avgiften fortsetter sin årlige vekst frem mot 2030. Fra 1. januar 2026 vil avgiften for syntetiske kuldemedier øke med nesten 17 % fra 1 405 til 1 639 kr/tonn CO₂-ekvivalent.
CO₂-avgiften fortsetter sin årlige vekst frem mot 2030. Fra 1. januar 2026 vil avgiften for syntetiske kuldemedier øke med nesten 17 % fra 1 405 til 1 639 kr/tonn CO₂-ekvivalent.
– Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å holde samme kurs som det har vært tverrpolitisk enighet om siden klimameldingen kom i 2020, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
CO₂-avgift fra 2003 til 2026.
CO₂-avgift og kuldemedier
Hydrofluorkarboner (HFK) er sterke klimagasser, fordi de har en svært lang levetid i atmosfæren. I rapportene til FNs klimapanel er denne klimapåvirkningen tallfestet ved at kuldemediene får en verdi for globalt oppvarmingspotensial (GWP). GWP-verdiene som benyttes for å beregne CO₂-avgiften er hentet fra den femte hovedrapporten til det internasjonale klimapanelet. For kuldemedier kan disse finnes i Skatteetatens "Kodeveileder for særavgifter".
Tabellen under viser noen kuldemedier med GWP og størrelsen på CO₂-avgift fra 1. januar 2025.
| Kuldemedium | GWP |
CO₂-avgift (kroner per kg kuldemedium) |
| R-32 | 677 | 1 110,- |
| R-134a | 1 300 | 2 131,- |
| R-410A | 1 923,5 | 3 153,- |
| R-513A | 572 | 938,- |
I tillegg til CO₂-avgiften kommer også prisen på selve kuldemediet og merverdiavgiften.
Det er verdt å legge merke til at GWP-verdiene for skatt og avgift er hentet fra den femte synteserapporten til FNs klimapanel, verdiene som brukes i sammenheng med f-gassregelverket er hentet fra den fjerde synteserapporten.
Endringer på gang for refusjonssats
Miljødirektoratet har sendt ut på høring et forslag om å redusere satsen for refusjon ved å fryse den på 2025-nivå, altså 1 405 kroner/tonn CO₂-ekvivalent. Endringen har bakgrunn i en rapport utarbeidet for Miljødirektoratet av Oslo Economics som ble gitt ut i 2024.
– Rapporten belyser problemene med at man fremover vil ta inn mindre i avgifter på grunn av redusert bruk av HFK, samtidig som refusjoner på grunn av tømming av anlegg har vært stabil de siste årene. En fortsatt økt refusjonssats vil ytterligere øke dette problemet, sier Espen Rønning.
Denne høringen hadde frist 26. november og VKE har svart på vegne av bransjen.
Rørentreprenørene Norge, VVP, VKE og Norsk Varmepumpeforening lanserer nå FL-VA/VVS/Kulde 2026. Den nye avtalen skal gi mer forutsigbarhet, færre konflikter og en enklere hverdag for bransjen.
VKE inviterer medlemsbedrifter til møte i VKEs kuldeforum torsdag 10. september kl. 12:00 –15:00. Her tar vi opp aktuelle tema for kuldebransjen. Sett av tid til faglig påfyll, diskusjon og erfaringsutveksling med kollegaer i bransjen!
VKE har levert sitt innspill til hvordan ventilasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) kan moderniseres og forenkles. VKE, som representerer 244 medlemsbedrifter i bransjen, advarer mot å svekke de grunnleggende kravene til luftkvalitet, men peker samtidig på endringer som kan redusere kostnadene til ventilasjonsanlegg i nye boliger.
VKE lanserer en ny praktisk veiledning for ombruk av ventilasjonsprodukter. Veiledningen retter seg mot dem som arbeider med prosjektering, installasjon eller forvaltning av ventilasjonssystemer, og skal gjøre det enklere å ta gode og trygge valg når ventilasjonsutstyr skal brukes på nytt.
Dagens strømstøttemodeller fungerer som en midlertidig avlastning mot høye strømpriser. Likevel løser ikke ordningen det underliggende problemet: Store deler av den eldre bygningsmassen i Norge lekker varme, og løpende subsidier av strømprisen reduserer insentivene for å gjennomføre varige bygningstekniske oppgraderinger.
Europakommisjonen har formelt åpnet traktatbruddsak mot samtlige 27 EU-medlemsland etter at ingen klarte å innlemme det reviderte bygningsenergidirektivet (recast EPBD) i sin nasjonale lovgivning innen fristen i mai 2026.