Brukte ventilasjonsprodukter er en ressurs. Foto: VKE
VKE lanserer en ny praktisk veiledning for ombruk av ventilasjonsprodukter. Veiledningen retter seg mot dem som arbeider med prosjektering, installasjon eller forvaltning av ventilasjonssystemer, og skal gjøre det enklere å ta gode og trygge valg når ventilasjonsutstyr skal brukes på nytt.
– Byggenæringen står under stadig større press for å redusere klima- og miljøavtrykket sitt, og ventilasjonsbransjen er intet unntak. Med veiledningen «Ombruk av ventilasjonsprodukter» ønsker VKE å samle praktiske råd og tekniske vurderinger på ett sted, slik at flere aktører våger å velge ombruk fremfor å skrote fungerende utstyr, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE som har vært prosjektleder for veiledningen.
– Veiledningen er basert på en tilsvarende utgivelse fra Svensk Ventilation, og er tilpasset norske forhold. Her får du praktiske råd og tekniske vurderinger basert på gjeldende regelverk og dokumentert erfaring, forklarer Espen Rønning.
Formålet med veiledningen
Ombruk av ventilasjonsprodukter ta mange former – fra at hele systemer demonteres og settes opp i en annen bygning, til at enkeltkomponenter oppgraderes der de står. Målet er gjennomgående det samme: å spare ressurser, redusere utslipp og unngå at fungerende utstyr havner som avfall.
Et sentralt poeng i veiledningen er at ombruk ikke er en snarvei. Skal det fungere i praksis, må systemets funksjon, ytelse og energieffektivitet opprettholdes – noe som krever både teknisk kompetanse og grundige vurderinger fra prosjekt til prosjekt. Veiledningens formål er å hjelpe aktørene i bransjen med å stille de riktige spørsmålene underveis i prosjektet.
Livssyklusperspektivet er avgjørende
Veiledningen legger stor vekt på at ventilasjonsprodukter må vurderes i et livssyklusperspektiv. Fordi miljøbelastningen i bruksstadiet ofte er langt større enn i byggestadiet, noen ganger opp mot ti ganger så høye, så er det viktig å vurdere om ombrukt utstyr har tilfredsstillende energieffektivitet. Eldre aggregater kan ha vesentlig høyere energibruk enn moderne løsninger, og forskjeller i virkningsgrad for varmegjenvinning og spesifikk vifteffekt gir store utslag over tid.
Regelverk, miljøgifter og dokumentasjon
Et helt kapittel er viet til regelverk og dokumentasjonskrav, inkludert CE-merking, samsvarserklæringer, miljødeklarasjoner (EPD) og ytelseserklæringer. Veiledningen gir konkrete råd om miljøfarlige stoffer man bør være oppmerksom på ved ombruk – blant annet asbest i eldre materialer, krom-VI i eldre stålkomponenter, bly tilsatt i messing, samt PFAS, PVC og halogener i elektronikk. Leserne oppfordres til å bruke ECHAs database for farlige stoffer i produkter (SCIP-databasen) og listen over stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC-listen) aktivt i vurderingsarbeidet.
Produktspesifikke anbefalinger
Kjernen i publikasjonen er en detaljert gjennomgang av hvordan ulike produktgrupper bør vurderes for ombruk – fra kanaler, filtre og aggregater til spjeld, vifter, kjøkkenhetter og takhetter. Brannsikkerhetsprodukter, som brannspjeld og branngassvifter, får egne, strenge anbefalinger, ettersom sikkerhet her veier tyngst.
Et verktøy for hele bransjen
– Ombruk krever tett samarbeid mellom byggeiere, prosjekterende, produsenter og installatører for å lykkes. Når ombruk gjøres riktig, kan gevinstene bli betydelige – både for klimaet og for prosjektøkonomien. VKE har jobbet langsiktig med bransjen for å redusere miljø- og klimabelastninger klimainstallasjoner og vi håper at denne veiledningen vil bidra til at ombruk av ventilasjonsprodukter blir et mer naturlig valg i norske byggeprosjekter fremover, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
Dagens strømstøttemodeller fungerer som en midlertidig avlastning mot høye strømpriser. Likevel løser ikke ordningen det underliggende problemet: Store deler av den eldre bygningsmassen i Norge lekker varme, og løpende subsidier av strømprisen reduserer insentivene for å gjennomføre varige bygningstekniske oppgraderinger.
Europakommisjonen har formelt åpnet traktatbruddsak mot samtlige 27 EU-medlemsland etter at ingen klarte å innlemme det reviderte bygningsenergidirektivet (recast EPBD) i sin nasjonale lovgivning innen fristen i mai 2026.
Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har offisielt klassifisert trifluoreddiksyre (TFA) som reproduksjonstoksisk (kategori 1B), og konkluderer med at stoffet «kan skade det ufødte barnet» og er «mistenkt for å skade fruktbarheten». R-1234yf (HFO) er i dag den største kilden til menneskeskapt TFA fra kuldebransjen.
21. september 2026 – arranger Norsk Innemiljøorganisasjon (NIO) i samarbeid med NemiTek én hel dag viet til kunnskap, forskning og praksis innen inneklima, og en markering av 25 år med NIO.
Kan du tenke deg å ta fagbrev som ventilasjonstekniker ved å være med på teoriforberedende kurs? OTDE og VKE setter nå opp et nytt kurs til høsten.
Rørentreprenørene Norge og VKE ber myndighetene tilpasse byggteknisk forskrift slik at ombruk av bygninger faktisk blir gjennomførbart.
