Yrkesfaglig fordypning (YFF) er faget der elever på vg1 og vg2 får prøve seg i en reell arbeidshverdag, i stedet for bare å lese om yrket på skolebenken. For VKEs medlemsbedrifter er dette faget langt mer enn en formalitet i læreplanen. Det er en av de viktigste kanalene bransjen og bedriftene har for å sikre seg fremtidens fagarbeidere.
Rekrutteringsutfordringen
Bransjen har i mange år meldt om mangel på kvalifisert arbeidskraft, og etterspørselen etter fagfolk ventes å øke i årene som kommer. Samtidig er ungdomskullene som skal dekke behovet, mindre enn før og konkurransen om de unge som velger yrkesfag blir hardere. Skal bransjen ha nok fagarbeidere i fremtiden, må den selv være med og bygge rekrutteringsgrunnlaget.
Her spiller YFF en nøkkelrolle. Faget er ofte det aller første møtet en 16–17-åring har med en ekte arbeidsplass innenfor faget sitt, og elevenes møte med arbeidslivet gjennom faget har stor betydning for elevenes valg av utdanning og yrke.
– Bransjen vår kjemper om de samme smarte hodene og flinke hendene som større bransjer, skal vi klare å få tak i de talentene vi trenger så må vi tidlig ut og vise oss frem. Det holder ikke å bare få inn de som allerede har valgt faget på vg2. Vi må inn allerede på vg1 for å øke rekrutteringen til vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
Den norske fagopplæringsmodellen er bygget på samarbeid
Norsk yrkesopplæring følger den såkalte «2+2-modellen»: to år på skole og to år som lærling i bedrift. Modellen skal gi opplæringen «det beste fra to verdener». Tanken bak strukturen er nettopp å skape et gjensidig forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift, som gir relevant praksis og arbeidslivsrelevans. Bedriftene er med andre ord ikke tilskuere til denne modellen, de er en forutsetning for at den skal fungere. Uten bedrifter som åpner dørene i YFF-perioden, mister skolen sin viktigste kobling til arbeidslivet, og elevene mister muligheten til å finne ut om faget faktisk passer for dem før de skal velge lærebedrift for alvor.
Hva får bedriften selv igjen?
– For bedriftene er ikke YFF bare «å gjøre bransjen en tjeneste», det er en del av en aktiv rekrutteringsprosess. De bedriftene som er tidlig inne på skolene får velge og vrake blant de flinkeste elevene. En langsiktig strategi med tett samarbeid med skolene gir bedriften en jevn strøm med fagarbeidere i årene som kommer, sier Espen Rønning.
Når man tar imot elever i YFF gir det bedriften mulighet til å bli bedre kjent med elevene, lenge før man må ta en bindende beslutning om å tilby lærekontrakt eller ikke.
Bedriften bygger også omdømme blant ungdommene som en attraktiv arbeidsgiver. Bedrifter som er synlige på skolene vil lettere få tak i lærlinger, men også bygge omdømme på sikt blant de som tar læretiden i andre bedrifter.
– Dersom bransjen benytter muligheten til å ta imot elever i YFF så er vi med på å sikre bransjens langsiktige kompetansebehov. Hvis det blir for vanskelig for ungdom å få praksisplass eller lærlingeplass, skapes det et inntrykk av at det er risikabelt å velge fagene våre. Det kan verken den enkelte bedrift eller bransjen leve med i lengden, avslutter Espen Rønning.
Hvordan kommer jeg i kontakt med min lokale skole?
VKE har en oversikt over alle skolene her. Mange skole har en egen koordinator for utplassering av elever, eller man kan ta direkte kontakt med faglærer.
Det er også mulig å ta kontakt med Espen Rønning i VKE eller opplæringskontoret Kulvent, så setter vi deg i kontakt med din lokale skole.