Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til energitiltak i husholdningene og kommunale bygg med til sammen 400 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Det har ført til dystre spådommer om at satsingen på energieffektivisering i norske boliger og bygg vil bli svekket.
Midlene til enøk er der
Ved inngangen til 2027 er Klima- og energifondet beregnet til om lag 36 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått å tilføre fondet 4,1 milliarder kroner. Av dette kommer 3 milliarder kroner fra Klima- og miljødepartementet og 1,1 milliarder kroner fra Energidepartementet. 390 millioner kroner av Energidepartementets bevilgning er øremerket energitiltak i husholdningene.
Bevilgningen til energitiltak i husholdningene er lavere enn i 2026. Samtidig gir styringsavtalen mellom Enova og Klima- og miljødepartementet Enova et betydelig handlingsrom til å prioritere energieffektivisering også utover de øremerkede midlene, så lenge tiltakene er innenfor avtalens formål og rammer.
Stor frihet til å prioritere enøk i bygninger
I styringsavtalen for perioden 2025 – 2028 slås det fast at husholdningene står for en stor andel av kraftforbruket i Norge, samtidig som det er et stort potensial for energieffektivisering og energifleksibilitet.
Endret energibruk, energieffektivisering og ny energiproduksjon i husholdningene kan bidra til å styrke både kraft- og effektbalansen på kort og lang sikt. Samtidig kan energieffektivisering gjøre den enkelte husholdning mindre utsatt i perioder med høye energipriser.
Styringsavtalen legger opp til en årlig bevilgning som justeres i tråd med prisstigningen, med et mål om at minimum 587 millioner kroner skal være rettet mot energitiltak i husholdningene i avtaleperioden.
Samtidig er om lag 70 prosent av midlene innenfor avtalen uten nærmere føringer. Disse midlene kan blant annet brukes til investeringer i kjente og velprøvde teknologier og løsninger, uten krav om at støtten skal bidra til varig markedsendring.
Det betyr at Enova har et betydelig handlingsrom til å prioritere energieffektivisering i husholdningene, også med den foreslåtte reduksjonen i den øremerkede bevilgningen.
Enova kan velge – eller regjeringen kan styre
VKE mener derfor at det er for tidlig å konkludere med at regjeringens forslag automatisk innebærer en tilsvarende reduksjon i den faktiske støtten til enøk i bygninger.
Kuttet i den øremerkede bevilgningen reduserer den delen av Enovas midler som er spesifikt satt av til energitiltak i husholdningene. Men styringsavtalen hindrer ikke Enova i å bruke mer av midlene uten nærmere føringer på energieffektivisering i bygninger.
Enova kan selv velge å prioritere bygningssektoren høyere for å bidra til målet om å redusere strømforbruket med 10 TWh innen 2030. Regjeringen kan også gi Enova tydelige føringer om dette gjennom det årlige oppdragsbrevet.
Må gi tydelige signaler
– Det er positivt at Enova har handlingsrom til å prioritere energieffektivisering, men da må dette handlingsrommet faktisk brukes. Regjeringen bør gi tydelige styringssignaler om at energieffektivisering i bygninger skal prioriteres i 2027, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
For VKE er det avgjørende at energieffektivisering ikke blir stående igjen som en politisk ambisjon uten tilstrekkelige virkemidler. Skal målet om å redusere strømforbruket med 10 TWh innen 2030 nås, må det mobiliseres både private investeringer og offentlige virkemidler.
VKE mener derfor at oppdragsbrevet til Enova for 2027 må inneholde klare styringssignaler og prioriteringer for energieffektivisering i bygninger.
– Det foreslåtte statsbudsjettet reduserer riktignok den øremerkede satsingen på enøk i husholdningene. Men hvor mye som faktisk blir brukt på energieffektivisering i norske bygg i 2027, vil også avhenge av hvilke prioriteringer Enova og regjeringen velger å gjøre, avslutter Lexow.
