For de som allerede har fagbrev som kulde- og varmepumpetekniker, gir fagskolen en naturlig vei til å heve kompetansen ytterligere uten å måtte ta en lang høyskole-/universitetsutdanning, samtidig som graden er offentlig godkjent og gir studiepoeng/fagskolepoeng.

Fagskolen har et godt renommé og med fullført grad fra fagskolen vil man være ettertraktet i bransjen. 

Gode karrieremuligheter og lønn

Med fagskoleutdanning kan du:

• Ta prosjektlederroller hvor du jobber med planlegging og prosjektering.
• Jobbe med mer avanserte anlegg og ha driftsansvar for disse.
• Gå videre til lederstillinger i bransjen.

Det er ingen egen ingeniørutdanning innen kulde- og varmepumpeteknikk i Norge, kun på mastergrad og høyere. Dette gir gode muligheter for teknikere med fullført grad fra fagskolen å ta roller som normalt vil være forbehold ingeniører.

Hovedmålgruppen for fagskolen er fagarbeidere med fagbrev.

For å få opptak på studiet kulde- og varmepumpeteknikk må man en av følgende:

• Fagbrev (etter reform 94) innen Elektro og datateknologi 
• Fagbrev (etter reform 94) innen Teknologi og industrifag 
• Fagbrev som motormann fra maritim utdannin (før reform 94)
• Fagbrev fra mekaniske fag (før reform 94)

Det er også mulig å få realkompetansevurdering. Da må man:

• være 23 år eller eldre i opptaksåret
• kunne dokumnetere realkompetanse som tilsvarer de ordinære opptakskravene, dette inkludere relevant arbeidserfaring og andre relevante fagbrev 

Utdanningen innen kulde- og varmepumpeteknikk skal gi studentene en fordypninge innen faget og sørge for at de er forberedet til å ta på seg roller som prosjekterende eller prosjektleder etter endt utdanning.

Gjennom utdanningen er de innom følgende fagområder:

• Ledelse, økonomi og markedsføring
• Grunnleggende realfag
• Elektro
• Termodynamikk
• Mekanikk og materiallære
• Styring, regulering og overvåkning
• Kulde- og varmepumpeteknikk
• Prosjektering og modellering
• Kvalitetsstyring og HMS

Kulde- og varmepumpeteknikk tilbys kun ved Trøndelag høyere yrkesfagskole. Utdanningen tilbys over 3 år på deltid, med en kombinasjon av samlinger og nettundervisning.

For de som allerede har fagbrev som kulde- og varmepumpetekniker eller ventilasjonstekniker gir fagskoleutdanning innen VVS og klimateknikk mulighet til å fordype seg ytterligere i bygningers energibruk og de tekniske anleggene i bygg. 

Med fullført grad fra fagskolen vil man være ettertraktet i bransjen. 

Gode karrieremuligheter og lønn

Med fagskoleutdanning kan du:

• Ta prosjektlederroller hvor du jobber med planlegging og prosjektering.
• Jobbe med energirådgivning.
• Jobbe med mer avanserte VVS-anlegg og ha driftsansvar for disse.
• Jobbe innen salg og markedsføring av VVS-produkter.

For å søke om opptak på fagskolen innen VVS og klimateknikk må man ha bestått videregående opplæring med enten fagbrev eller svennbrev. Det er også mulig å få plass dersom man realkompetansevurderes, da vil fagskolen vurdere om tidligere erfaring og annen relevant utdanning er tilstrekkelig til å studere ved fagskolen.

Søkermengden innen VVS og klimateknikk har historisk vært dominert av rørleggere, men det er stadig flere andre fag som også søker utdanningen. På studiet vil man også møte ventilasjonsmontører og blikkenslagere, automatikere og elektrikere for å nevne noen.

Studiet passer godt for ventilasjonsteknikere og kulde- og varmepumpeteknikere som vil få en større systemforståelse og fordype seg i sine egne fag.

Utdanningen innen VVS og klimateknikk skal gi studentene breddekompetanse og systemforståelse. Utdanningen skal forberede studentene på å prosjektere, levere og drifte VVS-tekniske installasjoner i et bygg.

Gjennom utdanningen er de innom følgende fagområder:

• Ledelse, økonomi og markedsføring
• Grunnleggende realfag
• Energi og miljø i bygg
• Elektro og automatisering
• VVS-prosjektering og systemforståelse
• BIM
• Prosjektstyring

Fagskoleutdanning innen VVS og klimateknikk skal sørge for at man overholder kravene til å utføre energivurderinger av tekniske anlegg.