Ventilasjonstekniker er et nytt fagbrev innen elektrofaget som tilbys fra 2021. Men yrket er ikke nytt, helt siden mekanisk ventilasjon ble introdusert i norske bygg har det vært behov for fagpersoner som har kompetanse til å innregulere og vedlikeholde ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsteknikerens jobb er å sørge for at ventilasjonsanlegget yter som planlagt. Det finnes mange anlegg rundt omkring i landet som ikke leverer det de skal på grunn av feil eller manglende innregulering. Ventilasjonsteknikeren arbeidsoppgaver inkluderer montasje, innregulering og feilsøking på ventilasjonsanlegg og tilhørende komponenter som ventilasjonsaggregater og automatikk.

Hvor jobber en ventilasjonstekniker?
Arbeidsgiveren til en ventilasjonstekniker er som regel en ventilasjonsentreprenør eller leverandør. I det daglige vil ventilasjonsteknikeren jobbe ut på byggeplasser eller utføre service og vedlikehold på eksisterende ventilasjonsanlegg.

Ulike bygg hvor ventilasjonsteknikeren vil jobbe er:

• Større boligbygg
• Næringsbygg
• Skoler og barnehager
• Svømmehaller
• Industribygg
• Sykehus

I de fleste bygg vil ventilasjonsteknikeren jobbe med allmenn ventilasjon eller komfortventilasjon som det også kalles. Men man vil også jobbe med spesialventilasjon som industrielt avtrekk, renrom på fabrikker, isolasjonsrom på sykehus og mye mer.

Personlige egenskaper
En ventilasjonstekniker må ha teknisk interesse og ha god systemforståelse. Ventilasjonsteknikk er et fag som favner bredt og man må ha kompetanse innen automasjon, elektro og forståelse for hvordan ventilasjon fungerer.

Ventilasjonsteknikeren må ofte reise på oppdrag alene og må være ansvarsfull og må kunne jobbe selvstendig.

Sertifikat klasse B er et krav hos de fleste arbeidsgivere for å kunne komme seg fra kunde til kunde.

Kulde- og varmepumpetekniker (tidligere kulde- og varmepumpemontør) er et mangfoldig yrke hvor man har varierte arbeidshverdager. 

Kuldeteknikerens arbeidsoppgaver inkluderer å montere, starte opp og innregulere nye kuldeanlegg. De utfører også service og vedlikehold, med feilsøking og reparasjon av anlegg.

Hvor jobber en kuldetekniker?
Arbeidsgiveren til en kuldetekniker er som regel en kuldeentreprenør eller leverandør. I det daglige vil kuldeteknikeren jobbe ut på byggeplasser eller utføre service og vedlikehold på eksisterende kuldeanlegg og varmepumper.

Kuldeanlegg og varmepumper brukes i nesten alle bransjer og næringer. Blant annet vil kuldeteknikeren kunne jobbe med:

• Kjøle- og frysedisker i dagligvarebutikker
• Større industrielle fryseanlegg
• Fryseanlegg på fiskebåter
• Varmepumper i større nærings- og boligbygg
• Isanlegg i ishaller og kunstisbaner
• Kjøleanlegg til datasentre, industri og yrkesbygg

Kuldeteknikken er en av byggesteinene i vårt moderne samfunn. Transport og lagring av temperatursensitive varer i stor skala, som mat og medisiner er helt umulig uten velfungerende kuldeanlegg.

Personlige egenskaper
En kuldetekniker må ha interesse for teknologi, ha god systemforståelse og være nøyaktig. Kuldeteknikeren blir ofte sendt ut alene på oppdrag og må kunne jobbe selvstendig. Man må også være ansvarsbevisst og serviceinnstilt.

Sertifikat klasse B er et krav hos de fleste arbeidsgivere for å kunne komme seg fra kunde til kunde.

Det vanlige utdanningsløpet for å ta fagbrev innen kulde- og varmepumpeteknikk eller ventilasjonsteknikk er å begynne på vg1 Elektro og datateknologi eller vg1 Teknologi og industrifag, deretter velger man vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk.

I læretiden på to år velger man om man ønsker å ta fagbrev som kulde- og varmepumpetekniker eller ventilasjonstekniker.

Siden man går to år på skole og to år i lære så kalles dette et 2+2-løp.

Det er også mulig å ta fagbrevet direkte fra vg1 og gjennomføre en treårig læretid. Dette er ofte muligheten som må benyttes dersom fylkeskommunen man bor i ikke tilbyr vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk. Dette kalles da et 1+3-løp. Fylkeskommunen vil da ha ansvar for at du gjennom læretiden får den teoretiske undervisningen du skulle hatt på skolen, ofte gjennomføres dette ved at man hospiterer på skoler i andre fylker.

Det er også mulig å søke seg til fagbrev i kulde- og varmepumpeteknikk eller ventilasjonsteknikk dersom man har gått andre vg2 linjer innen elektro. Da vil man få et tillegg i læretiden for den teorien man ikke har fått innen faget på vg2. F.eks. vil en elev som har gått vg2 automatisering få et tillegg i læretiden på tre til seks måneder.

Muligheten til å ta fagbrev er åpen for alle og spesielt er det stadig flere voksne som ønsker å bytte yrke ved å ta et fagbrev som kulde- og varmepumpetekniker eller ventilasjonstekniker.

Dersom man ønsker å bli voksenlærling må man finne en bedrift som allerede er godkjent som lærebedrift eller som kan bli det, og signere en lærekontrakt med denne bedriften.

I utgangspunktet må man være lærling i fire år i bedriften (kalles ofte et 0+4-løp), men man får fratrekk for tidligere gjennomførte fellesfag på videregående skole og eventuell relevant erfaring. Det er fylkeskommunen som bestemmer hvor mye fratrekk på læretiden man får.

Før man kan gå opp til fagprøve må man gjennomføre og bestå en 5-timers skriftlig eksamen i faget.

Fagbrev på jobb er et tilsvarende løp som voksenlærling, men krever at man har vært ansatt i minimum ett år (i 80-100 % stilling) før man kan begynne som lærling.

Lærekontraktens lengde variere mellom et til tre år, avhengig av hvor mye praksis man har fra tidligere. Det er fylkeskommunen som bestemmer lengden på lærekontraktens lengde ut i fra den dokumenterte arbeidserfaringen i faget.

Følgende krav gjelder for at man skal komme innenfor "Fagbrev på jobb":

• Dokumentasjon på minimum et års arbeidserfaring
• Arbeidsavtale som dekker hele læretiden
• Fullført grunnskoleutdanning eller være realkompetansevurdert
• Beherske norsk slik at man kan følge opplæringen og gjennomføre fagprøve på norsk

Før man kan gå opp til fagprøve må man gjennomføre og bestå en 5-timers skriftlig eksamen i faget.

Fagbrev på jobb tilbys av de fleste fylkeskommuner, men de har ofte en begrenset pott til ordningen. Det er derfor viktig å søke tidlig.

Dersom man har lang relevant erfaring (5+ år) fra bransjen kan man ta fagbrev som praksiskandidat. 

For å bevise at man behersker teorien i faget må man gjennomføre en skriftlig eksamen i faget på vg3-nivå. Denne eksamenen gjennomføres to ganger i året med oppmelding før 1. februar og 15. september. Påmelding gjøres gjennom vigo.no.

I tillegg til den teoretiske eksamenen må man også legge frem dokumentasjon, i form av attester fra arbeidsgiver med stillingsprosent, arbeidsperiode og konkrete arbeidsoppgaver. Disse må sendes til din fylkeskommune for godkjenning.

Når man har bestått eksamen og fått godkjent dokumentasjon på erfaring fra fylkeskommunen kan man melde seg opp til en fagprøve.

Mer informasjon om praksiskandidatordningen og hvordan man melder seg opp finner du på nettsidene til din fylkeskommune, der finner du også informasjon om kravene til dokuementasjon og hvordan denne skal sendes inn.

En lærling kan læres opp til å bli en god medarbeider tilpasset din virksomhets behov. Når læretiden er over, kan du rekruttere en medarbeider som har bevist sin dyktighet.

Læretidens lengde kan variere ut fra hvilket fag som velges og hva en har av skolebakgrunn. Normalt er det 2 år som tilsammen skal utgjøre et år opplæring og et år verdiskaping i lærebedrift.

En lærling er en god og lønnsom investering
En ungdom tilfører bedriften nye impulser og oppdatert kunnskap. Lærlingen blir i løpet av læretiden stadig mer produktiv og lønnsom for din virksomhet, og bidrar ofte direkte til inntekter.  Videreføring av kunnskap gjennom lærlingordningen bidrar til å sikre fremtiden for kulde- og varmepumpebransjen. Seriøsitet, kvalitet og pålitelighet er holdninger som skapes gjennom praksis. Bedriften styrker sitt omdømme gjennom å ta inn lærlinger.

Krav om lærlinger ved offentlige anskaffelser
Fra 1. august 2025 ble kravet til lærlinger for alle bygg- og anleggsprosjekter og tjenester som det offentlige betaler for strammet inn. Kravet gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser. 

Fra forskriftsteksten:

Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om

a.    at leverandører er tilknyttet en lærlingordning,
b.    at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling.
Plikten gjelder kun i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser. Særlig behov for læreplasser foreligger dersom underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.

Direktorat for forvaltning og økonomistyring anbefaler i sine omforente seriøsitetsbestemmelser at dette skal gjelde alle fag. I tillegg har de også en anbefaling om at minimum 50 % av arbeidede timer skal utføres av personer med fagbrev eller annen dokumentert fagopplæring. 

For å kunne bli godkjent som lærebedrift må bedriften tilfredstille følgende krav:

• kunne gi opplæring i vg3-læreplanen for faget, enten selv eller i samarbeid med andre bedrifter
• ha en faglig ansvarlig, som har ansvar og som skal føre tilsyn med opplæringen. Personen må selv være faglig kvalifisert (f.eks. fagbrev)
• ha en eller flere personer som kan være instruktører. Dette kan være samme person som faglig ansvarlig
• bedriften må utarbeide en intern plan for opplæringen i samsvar med læreplanen i faget

De fleste fylkeskommuner krever også at faglig ansvarlig gjennomfører en opplæring for instuktører/faglig ansvarlig.

Lærebedriften har to lovpålagte oppgaver:

• Gjennomføre og dokumentere halvårssamtaler med lærlingen gjennom hele læretiden
• Svare på årlig rapportering fra VIGO Bedrift. Årlig rapportering gjennomføres i første kvartal hvert år.

Bedriften må selv søke om godkjenning som lærebedrift, men kan få støtte til dette av et samarbeidsorgan for opplæring (tidl. opplæringskontor).

Den interne læreplanen for bedriften skal sikre at:

• det er sammenheng mellom kompetansemålene i læreplanen og arbeidsoppgavene i bedriften
• sikre opplæring i alle kompetansemål i læreplanen
• gi lærlingen mulighet til å involvere seg i og følge opp egen opplæring
• Gjøre læretiden forutsigbar og systematisk for lærling og bedrift

VKE har utarbeidet konkretiseringer av kompetansemålene i læreplanen. Opplæringsplanene kan lastes fritt ned av medlemmer av VKE i digital form, det er også mulig for alle å bestille opplæringsbøkene i trykket format.

Opplæringsbok i kulde- og varmepumpeteknikk 

Opplæringsbok i ventilasjonsteknikk

Utplassering av elever fra videregående skole til bedrifter skjer gjennom faget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Elever på yrkesfag gjennomfører utplassering både på vg1 og vg2.

På vg1 skjer ofte utplasseringen gruppevis eller bedrifter inviteres inn på skolene for å vise frem faget. Dette er en viktig rekrutteringsarena hvor bransjen har mulighet til å påvirke ungdommenes valg av retning på vg2.

Utplasseringen på vg2 skjer mer individuelt og brukes ofte til å finne ut om elev og bedrift passer sammen for en eventuell læretid. Utplasseringen på vg2 skjer gjerne i bolker, hvor eleven er utplassert i en til to uker. Noen skoler praktiserer også utplassering ukentlig, hvor enkelte elever er ute i bedrift fremfor å være på skolen.

Dersom din bedrift ønsker elever på utplassering eller man ønsker å vise frem faget og bedrifte på skolen, så kan man ta kontakt med sin lokale videregående skole.

Agder

Kvadraturen videregående skole
Tollbodgata 75, Kristiansand

Akershus

Ås videregående skole
Gamle Hogstvetvei 9, Ås

Buskerud

Buskerud la ned vg2-linjen innen kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk etter skoleåret 2025/2026. De planlegger å videreføre rekrutteringen gjennom å tilby læreplasser til elever fra vg2 automatisering med utvidet læretid.

Fylkeskommunen planlegger å tilby teoriundervisning i læretiden på:
Åssiden videregående skole
Betzy Kjelsbergs vei 267, Drammen

Finnmark

Finnmark fylkeskommune har for tiden ingen tilbud innen kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk.

Innlandet

Ringsaker videregående skole
Skolevegen 16, Brumunddal

Møre og Romsdal

Borgund vidaregåande skole
Yrkesskolevegen 20, Ålesund 

Nordland

Nordland tilbyr utdanningen innen kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk gjennom "Nordlands-modellen". Her rekrutteres elever fra vg2 automatisering og fylkeskommunen tilbyr teoriundervisning under læretiden.

Nordland tilbyr teoriundervisning innen kulde- og varmepumpeteknikk ved:
Bodin videregående skole
Mørkvedtråkket 2, Bodø

Nordland har ikke bestemt hvor teoriundervisning innen ventilasjonsteknikk skal avholdes.

Oslo

Kuben videregående skole
Kabelgata 10, Oslo

Rogaland

Godalen videregående skole
Østre ring 55, Stavanger

Telemark

Telemark fylkeskommune har for tiden ikke tilbud innen kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk.

Troms

Ishavsbyen videregående skole avd. Rambergan
Sommerfeldts gate 74/76, Tromsø

Trøndelag

Heimdal videregående skole
Blisterhaugvegen 15, Saupstad, Trondheim

Vestfold

Vestfold fylkeskommune har for tiden ikke tilbud innen kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk.

Vestland

Slåtthaug videregående skole
Slåtthaugvegen 134, Nesttun, Bergen

Østfold

Malakoff videregående skole
Dyreveien 9, Moss

Ønsker du å ta kontakt med din skole? Ta kontakt med VKE, så hjelper vi deg med å finne riktig kontaktperson.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet (Udir) ønsker at læreplanene i de ulike fagene skal gjenspeile behovene til arbeidslivet. De ønsker derfor tilbakemeldinger fra bedrifter og bransjer på endringer i læreplanen.

Som rådgivende organ har Udir etablert faglige råd i alle hovedretningene innen yrkesfag. Kulde- og varmepumpeteknikk og ventilasjonsteknikk hører hjemme under faglig råd for elektro og datateknologi (FRED).

VKE representerer NHO Byggenæringen i FRED. Espen Rønning er utnevnt til å sitte i FRED i perioden 2025-2029.