VKE

Innhold

Slik blir markedsutsiktene framover

Tall og fakta

Publisert

Etter solid vekst i 2017 ligger klimamarkedet an til en svak nedgang i 2018, ifølge markedsrapporten Prognosesenteret utarbeider for VKE.

Omsetningen for klimamarkedet forventes å bli om lag 11,4 milliarder i 2018. I tillegg omsettes i størrelsesorden et par milliarder kroner innen dagligvarekjøling og prosesskjøling i industrien.

  • Det er 0,5 % ned fra 2017, hvor veksten fra året før var på hele 7,2 %
  • I 2019 forventer Prognosesenteret en ytterligere nedgang: -1,3 %
  • I 2020 vil markedet vokse igjen; forventningen er 3,3 % økning fra 2019

Det betyr at aktivitetsnivået i 2020 kan ende ca 1,5 % over 2017-nivået, ifølge VKE markedsrapport 2/2018. Den produseres i samarbeid med Prognosesenteret, og er nå sendt til medlemsbedriftene.

Færre nybygg trekker ned
Mesteparten av arbeidet med klimaanlegg foregår i forbindelse med oppføring av nye bygg, og i 2017 bidro både nye boligbygg og yrkesbygg til den sterke veksten. De neste to årene bidrar nybygging til nedgang i markedet:

  • I 2018 er det færre igangsettingstillatelser til nye boliger, og Prognosesenteret forventer at nivået vil være lavt også de neste to årene – spesielt sammenligne med rekordårene 2016 og 2017. Til sammen betyr det at segmentet for nye boliger bidrar negativt til veksten også i 2019 og 2010.
  • Vekstbidraget fra nye yrkesbygg går også kraftig ned fra i fjor, og segmentet vil ikke bidra ikke til vekst i 2018 og 2019.

Etter to år med relativt høyt nivå på igangsettingstillatelsene, vil nye yrkesbygg-segmentet sørge for at klimamarkedet tar seg opp mot slutten av prognoseperioden.

Andre drivere for klimamarkedet de neste årene er

  • Nedfasing av HFK-kuldemedier, som forventes å utløse investeringer på ombygginger og nye anlegg.
  • Forbudet mot fossil oppvarming som innføres i 2020. Enovas støtteordninger forventes å stimulere til raskere omlegging til fornybare oppvarmingsløsninger.

VKE Markedsrapport 2/2018 for klimamarkedet er sendt ut til medlemsbedriftene. Rapporten gis ut to ganger per år, én på høsten og én på våren. Rapporten produseres i samarbeid med Prognosesenteret AS.