Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) og Miljødirektoratet står bak veilederen, hvor også BNL har bidratt. Helse- og miljøskadelige stoffer kan gi utfordringer for den som bruker dem underveis i en byggeprosess, men også på sikt. De påvirker inneklimaet i bygninger, og før eller senere blir stoffene til avfall som skal håndteres.
– Arbeidsgiveransvaret er innlysende viktig for mange av våre medlemsbedrifter, og vi ser at sirkulær-tankegangen rundt materialer er på full fart inn i en rekke ambisiøse byggeprosjekter. Så det er mange gode grunner til å tenke gjennom hvilke stoffer du velger å bruke i et prosjekt, understreker administrerende direktør Thor Lexow i VKE.

Lister opp verstinger
Den nye veilederen beskriver blant annet hvilket ansvar de ulike aktørene i et byggeprosjekt har, og hvor det er mest sannsynlig å finne produkter med helse- og miljøskadelige stoffer.

• Isolasjon er eksempel på en produktgruppe hvor det gjelder å være på vakt, og det omfatter alle typer – også cellegummi. For isolasjon handler det særlig om å unngå siloksaner og bromerte flammehemmere.
• Membraner, primere, sparkelprodukter og avrettingsmasser er en annen produktgruppe. Her er særlig ftalater og siloksaner stoffer du bør unngå.

Tips til alternativer
Hva kan du gjøre i stedet? Det enkleste er å velge et annet alternativ, det vil si et annet produkt eller en annen løsning. Da kan det være nyttig å bruke forhåndsvurderte produkter, som for eksempel er merket med Miljømerket Svanen eller EU Ecolabel (Blomsten).

Et mer krevende alternativ er å gjøre en såkalt substitusjonsvurdering, hvor du selv skaffer informasjon om innholdet av stoffer og vurderer om de er helse- og miljøskadelige.
Hvordan du gjør dette, er nøye beskrevet i veilederen.

Den ble revidert og oppdatert i desember 2018, er på 16 oversiktlige sider og du kan laste den ned fra DiBks hjemmeside her.