VKE

Innhold

Kompetanse på alternative kuldemedier

Kulde, Klima og miljø

Publisert

Espen Rønning deltar for Norge i AREA, den europeiske foreningen for kulde- og varmepumpeentreprenører. Foto: Moment Studio

Den europeiske foreningen for kuldeentreprenører, AREA, har nylig gjennomført en undersøkelse hos alle sine medlemmer om hvor mange som har f-gass-sertifikat og hvor stor andel av disse som er kompetanse på alternative kuldemedier.

F-gasser har vært dominerende på markedet for kuldemedier i mange år, men markedet ser ut til å få stadig kraftigere dreining mot alternative kuldemedier. Disse alternativene har som fellesnevner at de har et mindre klimaavtrykk en f-gasser, men pga. brennbarhet, giftighet og høyt trykk kan bruken være utfordrende.

‒ Det er det viktig at de som jobber i bransjen har kompetanse og får øvd på å jobbe med alternative kuldemedier sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE.

Lav andel med kompetanse
Undersøkelsen viser at det er en lav andel av de som i dag har f-gass-sertifikat som har kompetanse på alternative kuldemedier. Andelen er fra 3,5 % på A2L-medier som HFO'er til 7 % på ammoniakk.

AREA tok opp med EU-kommisjonen allerede i 2012 at bransjen har behov for fagfolk med kompetanse på alternative kuldemedier, men det førte dessverre ikke til at dette ble inkludert i forrige revisjon av f-gassdirektivet, sier Rønning.

Ny revisjon av f-gassdirektivet
Med en ny revisjon av f-gassdirektivet på trappene jobber AREA for at kompetanse på alternative kuldemedier skal bli tatt med som en del av f-gass-sertifisering. Det er signaler fra EU at de også ser at trening på alternativer er viktig dersom man skal nå de ambisiøse målen for utfasing av f-gasser.

Et utkast til revisjon av f-gassdirektivet er under arbeid. En offentlig høring ble avsluttet før jul, hvor VKE gjennom AREA var med å gi et høringssvar. For øyeblikket blir høringsuttalelsene gjennomgått i arbeidsgrupper med interessenter. Det er planlagt at det skal sendes over et utkast til revidert f-gassdirektiv til EU-kommisjonen mot slutten av 2021.

Hva med Norge?
Situasjonen i Norge har ikke vært lett å kartlegge, siden det heller ikke her finnes noen formelle krav til kompetanse for bruk av alternative kuldemedier. VKE har samlet inn tall fra blant annet NOVAP (kurs på brennbare kuldemedier).

‒  Vi vet at det finnes mange fagarbeidere som har god kompetanse på kuldemedier som CO2 og ammoniakk uten at de nødvendigvis har dokumentasjon på dette, poengterer Rønning.

Den sterkeste bekymringen er at etter hvert som varmepumper og kuldemaskiner med alternative kuldemedier blir vanligere, så vil det ikke være tilstrekkelig fagarbeidere med kompetanse innen bruken av disse kuldemediene. Det vil øke sannsynligheten for at det vil skje flere alvorlige avvik og ulykker på anlegg med alternative kuldemedier.

Nedfasing av f-gasser
Norge er gjennom EØS forpliktet til å implementere direktiver som kommer fra EU, noe som har blitt gjort for de f-gassdirektivene som har kommet så langt. Trolig kommer det ytterligere innstramminger på bruken av f-gasser, som også vil bli gjort gjeldende i Norge.

Den sterkeste driveren for nedfasing av f-gasser vil nok allikevel ikke være et nytt f-gassdirektiv. Den 8. januar i år la regjeringen frem sitt utkast til klimaplan for 2021-2030. I klimaplanen er det planlagt å øke CO2-avgiften fra dagens nivå på 590 kr/tonn CO2eq til 2000 kr/tonn CO2eq i løpet av en ti-årsperiode. Eksempelvis vil da avgiften på R134a (GWP 1340) øke fra 790 kr/kg til 2 680 kr/kg.

‒  Selv om det er vår erfaring at det er mange flinke fagfolk i bransjen som er godt kjent med alternative kuldemedier, så tror vi at det er en fordel at det kommer strengere krav til hvem som kan jobbe med alle slags kuldemedier.  Det vil bidra til å profesjonalisere bransjen og belønne alle de bedriftene som allerede i dag jobber seriøst, avslutter Rønning.

Flere nyheter