VKE

Innhold

Om rammeverk for bygningers energiytelse – myndighetskrav, standarder og frivillige ordninger

Energi, Lover og forskrifter

Publisert

Arnkell J. Petersen (tv) er prosjektutvikler og er opptatt av rammeverket for bygningers energiytelse. Foto: Erichsen & Horgen AS

Akkurat nå skjer det store endringer av regelverket rundt bygningers energiytelse. Alle relevante gjeldende myndighetskrav, standarder og frivillige ordninger revideres i år med ukjent utfall, med FutureBuilt som eneste unntak.

Det kan være vanskelig å følge med på alle disse endringene fordi en samlet oversikt mangler og deler av utviklingen foregår bak lukkede dører. Arnkell J. Petersen, prosjektutvikler i Erichsen & Horgen AS og professor II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, har oppsummert situasjonen.

Rammeverk hittil
Det mest relevante regelverk for bygningers energiytelse de siste årene er som følger:

  • TEK17 – Basert på netto energi, og benytter NS 3031:2014 som beregningsmetode, med noen endringer angitt i forskrift.
  • Energimerkeordningen – er basert på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS 3031:2014.
  • NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data – er tilbaketrukket, men henvises til i TEK17. Det forventes at denne henvisning utgår fra rammeverket når TEK17 erstattes.
  • NS 3700/3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger/Yrkesbygninger – Passivhusstandardene har en sterk kobling til NS 3031:2014 og har fokus på passive kvaliteter og netto energibehov til enkelte poster, og det er derfor sannsynlig at disse blir faset ut etter hvert.
  • FutureBuilt 1.0 – FutureBuilt har formulert to kravsett; til plusshus og til nærnullenergi. Kriteriene tar utgangspunkt i NS 3031/3700/3701 med tilleggskriterier og beregningsregler. Kriteriesettet er basert på levert energi i lokalt klima.
  • BREEAM-NOR 2016 – inkluderer krav til energi, de viktigste er kanskje at det stilles krav til at det dokumenteres en prosess på valg av energiforsyning samt det gis poeng for energiytelse med utgangspunkt i energimerkeordningen.

Generelt kan en si at de gjeldende kriterier i TEK og NS 3701 er basert på et tankeverk hvor en ser på netto energi, som en indikator på robusthet på bygningskropp og tekniske anlegg med unntak av energiforsyning.

Dette gjøres i Oslo-klima uansett lokalisering av den aktuelle bygningen, med de begrensninger dette medfører. Energimerkeordningen har hatt beregningspunkt på levert energi, dvs. behovet for kjøp av energi, men da fortsatt forutsatt at bygget er plassert i Oslo. Men FutureBuilt har fra starten arbeidet med utgangspunkt i levert energi i lokalt klima.

Forventede endringer i regelverket
Siden utformingen av NS 3031/3700/3701 har vi fått bedre metoder for å beregne energiforsyningen i bygg, formulert i NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse — Beregning av energibehov og energiforsyning, samtidig med at effektbehov i el-nettet har fått økt fokus. Den pågående revideringen av relevante gjeldende myndighetskrav, standarder og frivillige ordninger har derfor fokus på mer korrekte beregninger av behovet for energileveranser i lokalt klima, samt hvordan bygget påvirker effektbelastning i el-nettet.

Det er vanskelig å se inn i fremtiden, men per dags dato kan det se ut som at følgende rammeverk blir de viktigste i årene som kommer:

  • TEK21/22 TEK17 forventes erstattet med en ny TEK i løpet av 2021, evt. tidlig 2022. Nye TEK stiller sannsynligvis krav til levert energi til bygget opp mot en energiramme, foreløpig kan det synes at referansen blir i Oslo klima. Noe som fremstår som litt merkelig når en arbeider med levert energi, idet valg av energiforsyning er sterkt påvirket av lokale forhold klimaforhold. Utgangspunkt for beregningen kan se ut som at blir NSPEK 3031:2020, idet dette er det eneste som finnes godt formulert i kongeriket. Men en politisk prosess gjenstår, og mye kan skje før TEK foreligger.
  • Energimerkeordningen – Energimerkeordningen er under revisjon, og ny ordning forventes på plass seint 2021 eller tidlig 2022. Ordningen, som snart kommer på høring, forventes å stille krav til både levert energi og el-effekt, beregnet for lokalt klima og klimakorrigert til Osloklima hvor det holdes opp mot en poengskala på både energi og effekt. Utgangspunkt for beregningen forventes å bli NSPEK 3031:2020, evt. den kommende NS 3032. Enova har publisert tekniske rapporter, hvor det overordnede tankeverk presenteres, men også her gjenstår en politisk prosess.
  • NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiforsyning – En videreutvikling av NS 3031:2014 med omfattende forbedringer på inndata og beregningsmetodikk. Utgitt i 2020.
  • NS 3031:202? – Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiforsyning – En videreutvikling av NSPEK 3031:2020, harmonisert med CEN standarder er underveis, utgivelsestidspunkt er uklart, men ikke før i 2022.
  • NS 3032:2021 – Beregning av bygningers effektbehov – En ny standard for beregning av sannsynlig effektbehov for varme, kjøling og el som er under utarbeidelse. I all hovedsak basert på NSPEK 3031:2020, men utvidet og tilpasset slik den dekker effektbehov bedre. Standardforslaget skal først på høring og forventet dato for utgivelse er i løpet av 2021.
  • FutureBuilt 2.0 – Har nylig oppdatert sitt regelverk mht. energi. Det defineres fortsatt to nivåer, plusshus og nærnullenergi, nivået på energikrav er samme som før, men suppleres med krav til maksimal tillatt elektrisk effektbehov og kravene til egenbruk av lokal produsert energi er detaljert noe videre fra forrige versjon. Beregningen baseres på NSPEK 3031:2020.
  • BREEAM-NOR 2021 – Oppdateres nå, og forventes å være på plass mot slutten av året. Første skisse til krav viser videre detaljering og krav til foranalyser av både energiforsyning og passiv design av bygningskonstruksjonen, samt fortsatt kobling mot energimerkeordningen for å kvantifisere forbedring ift. standard energiytelse. Ved innfrielse av nivåene som definert av FutureBuilt, vil dette erstatte koblingen mot energimerkeordningen og gis poeng.

Det er dermed store endringer på gang, og det er vanskelig å gjennomskue hva resultatet blir i detalj, særlig da både TEK og energimerkeordningen vil måtte gå gjennom offentlige høringsprosesser før sluttproduktet foreligger. Men den generelle trenden er fortsatt fokus på energiytelse, og på levert energi i lokalt klima, supplert med krav til el-effektbehov.

EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter
EU vedtok i et klassifiseringssystem/taksonomi med kriterier for å bestemme hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig. Taksonomien, som er klassifiseringssystem for grønne investeringer, springer ut fra EUs Green Deal med en helhetlig klima- og miljøpolitikk som ivaretar og integrerer bærekraft i alt regelverk. Målet er å gjøre Europa klimanøytral innen 2050.

Taksonomien stiller bl.a. krav til hva kan anses som bærekraftig; ved oppføring av nye bygninger, anskaffelse av eiendom, rehabilitering av eksisterende bygninger og miljøtiltak i eksisterende bygninger. Det stilles krav til en rekke emner, herunder bl.a. energiytelse og hvordan denne utrykkes. Det er dermed duket opp for en omfattende politisk prosess, og det er derfor fremdeles vanskelig å si hvordan EUs taksonomi vil påvirke utvikling av energikrav i Norge i detalj. Uansett utfallet er det liten tvil om at kriteriene i EUs taksonomi vil påvirke fremtidens krav til bygningers energiytelse i Norge i betydelig grad.

Urimelig uforutsigbarhet og hemmelighold
Det er en kjensgjerning at vi vet veldig lite om hvilke krav myndighetene kommer med i TEK allerede neste år, samt hvordan energimerkingsordningen vil se ut. Det fremstår som merkelig at vi vet så lite om de kommende endringer av viktig rammeverk for bygningsnæringen i nær fremtid, og hvordan disse vil påvirke byggene vi jobber med. Ikke minst når en tenker på de enorme verdier som vi forvalter, og de langsiktige konsekvenser for fremtidens klima, energi- og effektbehov

Med et regelverk i stadig endring må vi kontinuerlig overvåke utviklingen og ha den sannsynlige utviklingen i mente i alle prosjekter vi berører. Uten dette er vi ikke gode rådgivere og medspillere i byggeprosjekter.

Dette er ikke lett når mye av utviklingen skjer uten bred involvering av bransjen og ofte bak lukkede dører. Særlig myndighetene holder kortene tett til brystet. En blir nødt til å undre seg over at det ikke er større forutsigbarhet og åpne diskusjoner når det kommer til så viktige emner som fremtidens krav til energi- og effektbehov.

Flere nyheter