Fristforlengelse ved force majeure-forhold

Publisert

En nesten samstemt byggebransje var enige om at fremdriftshindringer som koronaviruset medførte våren 2020, utgjorde et force majeure-forhold som ga grunnlag for krav på fristforlengelse. I dag er situasjonen forandret.

Gjennom VKE gir HELP råd om fristforlengelse ved force majeure-forhold som rammer bransjen. Konsekvensen av korona er i dag annerledes enn det som var situasjonen i begynnelsen av pandemien, og et av grunnkriteriene for force majeure om at viruset og dens konsekvenser var et forhold som partene ikke kunne ta i betraktning ved avtaleinngåelse, er blitt endret.

Bestemmelsene i standardkontraktene og i kontraktsretten som gir rett på fristforlengelse
Det er i de vesentlige kontraktslovene og standardkontraktene av betydning for VKEs medlemmer, lagt opp til at et force majeure-forhold gir rett på fristforlengelse, men ikke krav om vederlagsjustering. Kostnaden for hindringen som forårsaker fremdriftsproblemet bæres derfor av leverandør og entreprenør, mens det er kjøper og byggherre som må takle konsekvensen av at prosjektet blir forsinket.

Slik regulering har de norske standardkontraktene for entreprise, NS 8405/8415, NS 8406/8416, NS 8407/8417, men også for salg av byggevarer i NS 8409. Tilsvarende fremgår av bustadoppføringsloven. Kjøpsloven som er den grunnleggende loven for kjøp og salg mellom profesjonelle, har ikke en egen fristforlengelsesbestemmelse. Konsekvensen er allikevel tilsvarende siden det legges opp til at leverandøren er fritatt for erstatningsplikt når fremdriftshindringen skyldes force majeure-forhold.

Det samme prinsipp følger også av NL 17 og NLM 19. Her er det allikevel slik at det er åpnet for leverandør kan ha rett til fristforlengelse i noen ytterligere tilfeller, og man har likestilt «hindring» med «urimelig tyngende» noe som trolig utvider anledningen til å påberope utenforliggende forhold. Et typisk problem under koronapandemien, har vært vanskeligheter med transport (knapphet på transportmidler) og vareknapphet (alminnelig vareknapphet). Dette er to forhold som uttrykkelig er oppgitt som grunnlag for at leverandør kan kreve fristforlengelse etter NLM 19 og NL 17. Det er VKEs oppfatning at leverandører står i en litt bedre stilling generelt sett ved slike hindringer enn det øvrige entreprenører kan gjøre som følge av pandemien når NL er inntatt som en del av avtalen.

Forutsetningen er allikevel som ellers at leverandør ikke hadde forutsetning for å ta hensyn til virkningen på avtalegjennomføringen på tidspunktet for inngåelse av avtalen.

Samtidig er det slik at leverandører av varer, maskiner og andre produkter gjerne har et større handlingsrom når det kommer til å overkomme hindringen som foreligger. Det følger som nevnt av de relevante bestemmelsene at man ikke har rett på fristforlengelse dersom hindringen kan unngås eller overvinnes ved rimelige midler. Kan man få det samme produktet fra en annen underleverandør eller produsent, eller besørge alternativ transport så er man forpliktet til å gjøre dette. Det vil man også være selv om det måtte koste noe mer. Vilkåret om overvinning av hindringen vil også kunne innebære at leverandøren må tenke kreativt for å se om at det alternative produkter eller varer som kan leveres isteden, selvsagt forutsatt at det tilfredsstiller kjøpers spesifikasjoner.

Sentrale spørsmål i vurderingen av hvor langt forpliktelsen til å overvinne hindringen går, vil være om entreprenør eller leverandør kan ta grep for å overholde forpliktelsene sine i avtalen på tross av svikt i leveranse fra underleverandør. Kan eksempelvis mannskap flyttes på eller komponentene som ikke blir levert bestilles fra en annen leverandør, eller finnes det andre måter å oppfylle kontraktsmessig på ved komponentbytte eller omrokkering internt på fremdriften?

Er det rent faktisk umulig å overvinne hindringen, så vil dette normalt tale sterkt for at forholdet utgjør en slik hindring som etter sin art kan begrunne et fristforlengelseskrav. Samtidig er ikke dette forholdet tilstrekkelig alene siden gjeldende kontraktsregulering krever at leverandør eller entreprenør heller ikke kunne ta hindringen i betraktningen på avtaletidspunktet.

Unntak hvor force majeure også kan gi rett på kostnadsdekning
Selv om det er den klare hovedregelen at force majeure kun gir rett på fristjustering, så er det noen nyanser. Der dette er aktuelt, må entreprenøren varsle om både fristforlengelse og tilleggsvederlag.

Det ene er tilfelle hvor kjøper eller byggherre/totalentreprenør urettmessig nekter fristforlengelse. Da vil man innen visse grenser og etter forutgående varsling kunne tolke avslaget som et krav om forsering. Kostnadene for dette vil da som hovedregel kunne kreves kompensert.

Det andre er hvor offentlige pålegg eller restriksjoner kommer etter avtaleinngåelse, og påvirker arbeidsprosessen eller utførelsen negativt. Forutsatt at parten ikke hadde forutsetning for å kunne ta hensyn til virkningen av dette før avtaleinngåelse, så vil dette også kunne være et forhold som berettiger vederlagsjustering.

Plikt til lojalitet og samarbeid
Partene plikter å forebygge og begrense skadevirkningene av en fristforlengelse og andre hindringer/endringer, og å samarbeide om tiltak. Rådene som er gitt i dette skrivet er basert på noen rettslige utgangspunkter, men vi må erkjenne at situasjonen er usikker. Vår generelle anbefaling om dialog opprettholdes.

Dersom din bedrift står i en slik situasjon hvor byggherre, totalentreprenør eller andre kjøpere ikke godtar ditt varsel og krav om justering, så anbefaler vi at dere er nøye med å beskrive den praktiske hindringen som situasjonen har forårsaket og begrunne at dette ikke var noe som var kjent på tidspunktet for avtaleinngåelse. Vi anbefaler at leverandøren eller entreprenøren har dialog med sine kontraktsparter om situasjonen og sammen blir skriftlig enige om håndtering.

Forslag til varsel
På VKEs medlemsside kan du laste ned forslag til varsel om krav på fristforlengelse som følge av force majeure relatert til koronavirus. Last ned her.

Advokatforsikringen i HELP
Rådene som er gitt her er basert på juridiske utgangspunkter og kontraktsrettslige  prinsipper. Står du midt i en situasjon som du lurer på hvordan du bør håndtere, bør du ikke være redd for å søke råd.

Det å søke hjelp hos advokat kan for mange fremstå som dyrt, og ikke noe man ønsker å prioritere før det føles helt nødvendig. Det å klargjøre en tvetydig klausul i en kontrakt eller regulere et forhold ingen av partene har tenkt på gir forutsigbarhet for begge parter, og kan potensielt spare deg som entreprenør for mye hodebry (og kostnader) senere.

Med mindre din bedrift har valgt å reservere seg mot ordningen, har entreprenørbedrifter under 50 ansatte som medlem i VKE advokatforsikring fra HELP. Inkludert i forsikring har dere inntil 10 timer rådgivning per år uten at det påløper noen timespris eller utløses egenandel. Forsikringen er til for at du skal bruke den. Kontakt HELP på tlf 22 99 99 99 eller post@help.no for å melde inn en sak.

Flere nyheter

Påmelding nyhetsbrev

Påmelding til vårt nyhetsbrev

Avmeldingen er mottatt!

Skriv inn din e-post-adresse her: