Espen Rønning, fagsjef i VKE. Foto: Moment Studio.
– Hvis vi skal utdanne nok kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikere for å dekke fremtidens behov må bedriftene by på seg selv og etablere et samarbeid med nærmeste skole, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
YFF er en forkortelse for yrkesfaglig fordypning. YFF er et fag som skal gi elevene i fagutdanning et godt grunnlag for å velge lærefag for fremtidige yrkesutøvelse. Hele ordningen er forankret i en forskrift fra 2016.
YFF skal gi elevene i Vg1 og Vg 2 mulighet til å prøve ut aktuelle lærefag og få mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanen på Vg3-nivå. Ordningen fungerer ved at elevene i Vg1 og Vg2 blir sendt ut til bedrifter som skolene har et samarbeid med eller som de har funnet selv, elevene er vanligvis hos bedriften i to uker.
– Det er veldig viktig at bransjen stiller opp med plasser til yrkesfaglig fordypning (YFF), utplassering av elever foregår både på Vg1 og Vg2. Vi har mange eksempler på at det er YFF som til sist gjør utslaget for hvilke lærefag elevene velger for Vg2 og Vg3. YFF er en ypperlig anledning til å rekruttere flere til faget og å bli bedre kjent med mulige lærlinger, sier Rønning.
Omfanget av YFF
Omfanget av timerammen for yrkesfaglig fordypning er 168 timer på Vg1 og 253 timer på Vg2.
Valg av innhold i yrkesfaglig fordypning
Yrkesfaglig fordypning skal normalt brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole. Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for opplæringen. Skoleeier har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i yrkesfaglige fordypning, og at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene.
– VKE har utarbeidet opplæringsplan Vg3 for ventilasjonsteknikkfaget med praktisk konkretisering av kompetansemålene i læreplanen. Dette vil være et godt grunnlag for den lokale læreplanen for YFF i ventilasjonsteknikkfaget sier Rønning.
YFF må omfatte en grunnopplæring med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) før elevene skal ut i bedrifter. Arbeidsmiljøloven § 3-1 setter krav til systematisk arbeid med HMS. I enkelte opplæringssituasjoner er elevene å anse som arbeidstakere og underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser. Opplæringen skal inngå som en del av undervisningen i YFF. Yrkesfaglig fordypning er et fag med mange utviklingsmuligheter.
YFF er en mulighet til fordypning i lærefaget
Bransjen har vært kritisk til redusert omfang til kuldeundervisning ut fra årstimetallet og kompetansemålene i læreplanen på Vg2. Her er timene i YFF en joker i ermet som gir en stor mulighet til å gi elever praktisk fordypning i lærefaget de interesserer seg for. Dette er samtidig et viktig springbrett fra skole til læreplass.
– Her må vi se på mulighetene som YFF og de lokale læreplanene gir bransjen. For å sørge for at elevene får nok fordypningskunnskap i Vg2 vil skolen kunne ta i bruk 253 timer i yrkesfaglig fordypning (YFF) slik at elevene får den nødvendige teorien innenfor enten kulde eller ventilasjon fra læreplanmål i Vg3, sier Rønning.
Samarbeid skole og bedrift
For å sikre et godt læringsutbytte av faget YFF bør de videregående skolene forankre samarbeidet med lærebedrifter. Det er derfor viktig at skolen utarbeider samarbeidsavtale med hver enkelt opplæringsbedrift slik at skolens nettverk formaliseres.
På utdanning.no ligger det et avtaleverktøy som skal brukes til samarbeidsavtale mellom skole og bedrift.
https://utdanning.no/tema/samarbeidsavtaler_i_ditt_fag_eller_pa_din_skole
Det er ikke noe krav om å være lærebedrift for å ta inn elever på YFF, men dersom det blir brukt bedrifter som ikke er lærebedrift skal skolen informere bedriften om muligheten for å bli godkjent lærebedrift.
– Det bør allerede på Vg1 arbeides aktivt med formidling til læreplasser. Dette fordrer tett dialog mellom skole og bedrift allerede fra første stund i opplæringsløpet. Dersom bedriften din kan bidra med YFF så ta kontakt med avdelingsleder elektro på den aktuelle skolen eller oss, avslutter Rønning.
Oversikt over godkjente og potensielle lærebedrifter finnes på www.utdanning.no/finnlarebedrift.
Digitalt produktpass er et nytt verktøy som EU nå utvikler som del av arbeidet med den sirkulære økonomien og bærekraftige produkter. Et digitalt produktpass er en digital samling av informasjon om et produkt gjennom hele dets livsløp – fra produksjon, bruk, vedlikehold til avhending eller resirkulering.
På oppdrag fra Enova har Asplan Viak kartlagt kostnader, barrierer og potensial for konvertering til vannbåren varme i bygninger. Studien viser at det er en tydelig sammenheng mellom kompetanse og kostnader. Billig strøm fra vannkraft, og en systematisk satsning på elektrisk oppvarming i mange tiår, er årsaken til at dagens marked for vannbåren varme fortsatt er lite skriver Asplan Viak.
Mens de fleste andre var opptatt med langhelg og å feire 17. mai jobbet en arbeidsgruppe satt ned at Kommunal- og distriksdepartementet hardt med å få ferdig en rapport med tiltak som skal gjør plan- og byggesakprosessen raskere. Arbeidet er et ledd i regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030.
I mars ble ny NS 3031 fastsatt av Standard Norge. Det er en stor milepel for alle som jobber med energiberegninger, klimagassberegninger og optimalisering av VVS-installasjoner i bygninger. Her kommer en gjennomgang av bakgrunn og hva som er nytt.
Knut Skogstad og Bjørn-Osvald Skandsen ble under generalforsamling i NHO Byggenæringen valgt som henholdsvis, styremedlem i NHO Byggenæringen og medlem av NHO Byggenæringens valgkomité. Med dette valget er VKE godt representert i Norges viktigste organisasjon for bygg og anlegg.
AREA, den europeiske bransjeforeningen for kuldeentreprenører, arrangert nylig sin generalforsamling. Generalforsamlingen arrangeres hvert år av ett av medlemmene og i år hadde SOSIAD (den tyrkiske kuldeforeningen) invitert til møte i Istanbul. VKE er medlem i AREA og representerer de norske entreprenørene i kulde- og varmepumpebransjen.
