Høring om regelverk for fluorholdige klimagasser

Illustrasjonsfoto.
EU-kommisjonen publiserte 29. juni 2020 et veikart for gjennomgang og endringer i regelverket for fluorholdige gasser (F-gasser). Nå ønsker de innspill på dagens regelverk.
Illustrasjonsfoto.
EU-kommisjonen publiserte 29. juni 2020 et veikart for gjennomgang og endringer i regelverket for fluorholdige gasser (F-gasser). Nå ønsker de innspill på dagens regelverk.
Nå inviterer EU-kommisjonen til en offentlig høring om regelverket som grunnlag for gjennomgangen som starter opp i høst. Både myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner er invitert til å gi innspill. Det er mulig å gi innspill fram til 29. desember 2020 her.
EU-kommisjonen ønsker å få innspill fra et bredt spekter av interessenter, både offentlige myndigheter, bedrifter, bransjeforeninger, NGO-er, akademia, samt enkeltpersoner.
– VKE er bransjens høringsinstans når regler utformes. Det er viktig å bruke denne anledningen til å spille inn forslag som er tilpasset vår bransje og norske forhold slik at bransjen bidrar til en bærekraftig kulde- og varmepumpebransje sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE.
F-gassforordningen (EU) nr. 517/2014 ble innført for å redusere utslippene fra sterke fluorholdige klimagasser med to tredjedeler innen 2030. Fordi denne forordningen går foran den internasjonale Montreal-protokollen, så er det behov for justeringer for å sikre samsvar med øvrig regelverk og forpliktelser. I forbindelse med European Green Deal og ny teknologi vil EU-kommisjonen også undersøke om ytterligere utslippsreduksjoner er mulig.
Det er også noen endringer som er nødvendige for å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av forordningen. Med disse målene i bakhodet vil EU-kommisjonen evaluere virkningen av dagens forordning og undersøke eventuelle virkninger av alternativer for å forbedre forordningen. Denne innspillsrunden tar derfor sikte på å samle inn synspunkter og dokumentasjon på forordningenes effekt så langt, samt å vurdere en rekke foreslåtte endringer fremover.
VKE jobber for at kuldeanlegg og varmepumper benytter kuldemedier med lav GWP-verdi. VKE mener at valg av kuldemedium må inngå i en større vurdering der risikovurdering, driftskostnader, TEWI (total beregning av drivhusbelastningen i en livsløpsvurdering) og andre kriterier tillegges vekt. I de tilfellene hvor man skal velge mellom kuldemedier med lav eller ingen GWP bør man gjøre en beregning av anleggets totale miljøbelastning over levetiden (inkludert strømforbruk).
– Her er det klart at regelverket må dekke både installasjons- og driftsstadiet for kuldeanlegg og varmepumper. Det å redusere lekkasjer av F-gasser under drift, vedlikehold og avhending er viktig for en seriøs bransje, avslutter Rønning.
VKE deltar og spiller synspunkter gjennom medlemskapet i AREA og Eurovent.
Enova endrer støtteordningene for husholdninger. Nå må boligeiere søke og få tilsagn før de starter energitiltak. Samtidig blir det åpnet for støtte til flere vanlige energiløsninger – mens noen ordninger fases ut.
Europakommisjonen har lansert en ny pakke for å modernisere, forenkle og digitalisere EUs produktlovgivning. Endringene vil blant annet påvirke produsenter og leverandører av trykkpåkjent utstyr (PED) ved at de må innføre obligatoriske digitale deklarasjoner og digitale produktpass. Målet er å redusere kostnader for bedrifter og å støtte «digital-by-default»-praksis.
Fra 24. til 26. september vil over 500 industriledere samles i Praha til 2025 EUROVENTSUMMIT, Europas største møteplass for sentrale beslutningstakere innen inneklima, prosesskjøling og matvarekjedeteknologi. Det er fortsatt ledige plasser.
Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) publisert den 20. august et oppdatert restriksjonsforslag for PFAS. Oppdateringen er utarbeidet av Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge, de samme landene som leverte det opprinnelige forslaget i januar 2023.
Standarden for kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper, EN 378:2016, er under revisjon. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har sendt ut det foreslåtte utkastet til offentlig høring. Dette gir interesserte parter en mulighet til å påvirke den endelige versjonen av standarden før den publiseres. Det er flere betydelige endringer som er foreslått, og de vil ha en innvirkning på både design og installasjon av ferdigbygde og plassbygde anlegg.
Digitalt produktpass er et nytt verktøy som EU nå utvikler som del av arbeidet med den sirkulære økonomien og bærekraftige produkter. Et digitalt produktpass er en digital samling av informasjon om et produkt gjennom hele dets livsløp – fra produksjon, bruk, vedlikehold til avhending eller resirkulering.