Espen Rønning, fagsjef i VKE er bekymret for mulige miljøproblemer fra kuldemedier. Foto: Moment Studio.
15. juli offentliggjorde miljømyndighetene i Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge en formell intensjon om å levere et restriksjonsforslag for PFAS til EUs kjemikaliebyrå ECHA. Miljødirektoratet har i denne prosessen vært ansvarlig for å se på om fluorholdige kuldemedier skal innlemmes i restriksjonsforslaget.
Hva er PFAS?
Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) er en gruppe kjemikalier som kjennetegnes ved at de inneholder grunnstoffet fluor og som er tungt nedbrytbare. Med andre ord, når disse stoffene blir sluppet ut i naturen så forsvinner de ikke med det første. Fluorholdige stoffer som PFAS er funnet å ha flere helseskadelige effekter både hos mennesker og dyr, bl.a. forstyrrer de immunforsvaret, hemmer fosterutvikling, forstyrrer hormonbalanser og er kreftfremkallende (kilde FHI). Alle PFAS er syntetiske og brukes i alt fra non-stick belegg til skismurning og fluorholdige kuldemedier.
Får dette konsekvenser for bruk av syntetiske kuldemedier?
PFAS inkluderer alle stoffer som inneholder minst en perfluorert metylgruppe eller en perfluorert metylengruppe, dette gjelder en lang rekke kuldemedier. Blant annet flere av kuldemediene som fremmes som mer klimavennlige, som HFKene R-125, R-134a, R-143a, R-152a og HFOene R-1234yf, R-1234ze(E), R-1336mzz(E), R-1336mzz(Z), R-1233zd(E) og R-1224yd.
En innlemmelse i REACH-regelverket fører til at stoffene blir underlagt strengere regler for registrering og bruk, og i enkelte tilfeller totalt bruksforbud. De fem miljømyndighetene har bedt om at PFAS legges inn i restriksjonslisten, som vil medføre at det blir innført restriksjon på produksjon, bruk og omsetning (inkludert import) av stoffgruppen. En restriksjon kan også medføre krav om spesifikke vilkår, som f.eks. å kreve tekniske tiltak eller spesiell merking.
Disse restriksjonene går lenger enn dagens f-gassregelverk og håndhevelsen vil også være strengere.
Hva skjer videre?
Sammen med den formelle intensjonen om å levere inn et restriksjonsforslag ble det også lagt ut en høring hvor interessenter kan kommentere underlaget til restriksjonsforslaget. I underlaget belyses bruken av f-gasser og mulige alternativer. Forslagstillerne ønsker innspill på underlaget og om det er enkelte bruksområder hvor det ikke finnes alternativer.
Høringen ligger ute til 19. september 2021. Deretter har de fem miljømyndighetene tiden frem til juli 2022 på seg for å ferdigstille restriksjonsforslaget. Dette etterfølges av en ny offentlig høring. Deretter kan EU-kommisjonen begynne å jobbe med endringsforslag til REACH-regelverket i starten av 2023.
Fremtiden for syntetiske kuldemedier
– Man kan spørre seg om dette er skriften på veggen for syntetiske kuldemedier. Det har også den siste tiden kommet forskningsresultater som viser at HFOer har problematiske nedbrytningsprodukter. Det er tydelig at miljømyndighetene i de fem landene har et sterkt ønske om enda sterkere restriksjoner på bruken av syntetiske kuldemedier, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
Før sommeren skrev VKE om EUs planer for ny f-gassforordning. I et møte for revisjon av forordning sa en av lederne i EUs miljødepartement, DG Clima, at dersom EU skal nå sine klimamål innen 2050 må bruken av f-gasser elimineres.
– Vi ønsker gjerne at våre medlemmer og andre interessenter som har kommentarer på dette arbeidet tar kontakt med oss. Det er viktig for VKE å få innspill fra industrien som vi kan ta med oss inn i vårt videre arbeid på området, sier Rønning videre.
VKE jobber tett sammen med AREA og Eurovent for å påvirke prosessene i EU på dette området. Men det er mange diskusjoner innad i disse foreningen på hvor raskt man skal fase ut bruken av f-gasser.
Kilder:
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2021/juli-2021/forste-steg-pa-veien-mot-et-forbud-mot-pfas-i-europa/
https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/
https://www.miljodirektoratet.no/reach
https://www.reach-clp-biozid-helpdesk.de/EN/Home/German_propsal_restriction/PFAS/PFAS.html
Enova endrer støtteordningene for husholdninger. Nå må boligeiere søke og få tilsagn før de starter energitiltak. Samtidig blir det åpnet for støtte til flere vanlige energiløsninger – mens noen ordninger fases ut.
Europakommisjonen har lansert en ny pakke for å modernisere, forenkle og digitalisere EUs produktlovgivning. Endringene vil blant annet påvirke produsenter og leverandører av trykkpåkjent utstyr (PED) ved at de må innføre obligatoriske digitale deklarasjoner og digitale produktpass. Målet er å redusere kostnader for bedrifter og å støtte «digital-by-default»-praksis.
Fra 24. til 26. september vil over 500 industriledere samles i Praha til 2025 EUROVENTSUMMIT, Europas største møteplass for sentrale beslutningstakere innen inneklima, prosesskjøling og matvarekjedeteknologi. Det er fortsatt ledige plasser.
Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) publisert den 20. august et oppdatert restriksjonsforslag for PFAS. Oppdateringen er utarbeidet av Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge, de samme landene som leverte det opprinnelige forslaget i januar 2023.
Standarden for kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper, EN 378:2016, er under revisjon. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har sendt ut det foreslåtte utkastet til offentlig høring. Dette gir interesserte parter en mulighet til å påvirke den endelige versjonen av standarden før den publiseres. Det er flere betydelige endringer som er foreslått, og de vil ha en innvirkning på både design og installasjon av ferdigbygde og plassbygde anlegg.
Digitalt produktpass er et nytt verktøy som EU nå utvikler som del av arbeidet med den sirkulære økonomien og bærekraftige produkter. Et digitalt produktpass er en digital samling av informasjon om et produkt gjennom hele dets livsløp – fra produksjon, bruk, vedlikehold til avhending eller resirkulering.
