2024 blir et tøft år for byggebransjen. Høye renter og byggekostnader gjør at vi venter fallende byggproduksjon i år. Vi anslår en vekst igjen i 2025, ettersom rentekutt vil stimulere etterspørselen, samt drahjelp fra noen store byggeprosjekter i offentlig regi.
– Byggebransjen er inne i en bølgedal som vi forhåpentligvis ser bunnen av nå. Klimabransjen er ofte sent inne i byggeprosjekter, så det verste har nok ikke truffet klimabransjen ennå, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
2024 – et tøft år for byggebransjen
Det er klart at 2024 ikke blir noe jubelår for yrkesbyggsegmentet, men samlet for året venter vi en opp-gang på 14 prosent sammenlignet med 2023. Igangsettingen av de nye sykehusene i Oslo vil bidra veldig positivt dette året. Den høye prisveksten siden 2022 har ført til at husholdningene har mindre penger å bruke på renovering og vedlikehold. Prognosesenterets bransjestatistikk viser til svak etterspørsel på de fleste byggevarer, med unntak av salg av varmepumper. Lav inflasjon og flere rentekutt utover 2024, gjør at vi tror på sterkere etterspørsel etter ROT-arbeider i boligsegmentet de to neste årene.
For 2026 venter vi en videre sterk vekst i byggemarkedet, når boligbyggingen tar seg opp igjen. Vi venter en nedgang i produksjonsverdi både for nye boligbygg og nye yrkesbygg i år, etterfulgt av kraftig vekst i 2025.
ROT-markedet holder hjulene i gang
Prognosene ROT-yrkesbyggmarkedet for 2024-26 ligger 10 prosent over 2023. Det ventes sterkest prosentvis utvikling i Oslo, Rogaland og Hordaland, men negativ utvikling i Østfold og Oppland. Høye byggekostnader, spesielt for konstruksjonsmaterialer som stål, kan også gjøre det mer lønnsomt å ombygge eksisterende bygningsmasse fremover å bygge nytt. Selv om det er mange eksempler på kompliserte ombyggingsprosjekter som har hatt høyere kostnader enn om det var nybygg. Strengere klimamål trekker også i retning av økt etterspørsel etter ROT-arbeider fremfor nybygg i årene fremover.
Nedgang i klimamarkedet
Markedet for nyinstallasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg i bygg for 2023 er anslått til 14,5 mrd. kroner. Det er en volumnedgang på 5,7 prosent fra året før, og vi venter et ytterligere fall på 14,2 prosent i år. Den kraftige nedgangen i boligbyggingen er hovedårsaken. Energieffektivisering har bi-dratt positivt til markedet de de siste årene, og spesielt i yrkesbyggsegmentet. Vi venter vekst i dette segmentet også i de kommende årene, i takt med at kravene til energieffektivitet i eksisterende bygg heves. Klimamarkedet ventes å vokse neste år og i 2026, grunnet opphenting i boligbyggingen og tillegg til flere store offentlige byggeprosjekter.
I tillegg til installasjon og vedlikehold av ventilasjon og varmepumper i bolig og klimakomfort i næringsbygg, utføres det anslagsvis arbeider for et par mrd. kroner i året innen dagligvarekjøling og prosesskjøling mv. i industrien, som ikke er med i definisjonen av klimamarkedet i denne rapporten, men noe vi håper å få med i framtidige rapporter.
I tillegg til installasjon og vedlikehold av ventilasjon og varmepumper i bolig og klimakomfort i næringsbygg, utføres det anslagsvis arbeider for et par mrd. kroner i året innen dagligvarekjøling og prosesskjøling mv. i industrien, som ikke er med i definisjonen av klimamarkedet i denne rapporten, men noe vi håper å få med i framtidige rapporter.
VKEs markedsrapport
VKE Markedsrapport for klimamarkedet er sendt ut til VKEs medlemsbedrifter. Rapporten gis ut to ganger per år, én på høsten og én på våren. Rapporten produseres i samarbeid med Prognosesenteret AS.
Medlemmer av VKE kan laste ned markedsrapporten her (krever innlogging.)
Enova endrer støtteordningene for husholdninger. Nå må boligeiere søke og få tilsagn før de starter energitiltak. Samtidig blir det åpnet for støtte til flere vanlige energiløsninger – mens noen ordninger fases ut.
Europakommisjonen har lansert en ny pakke for å modernisere, forenkle og digitalisere EUs produktlovgivning. Endringene vil blant annet påvirke produsenter og leverandører av trykkpåkjent utstyr (PED) ved at de må innføre obligatoriske digitale deklarasjoner og digitale produktpass. Målet er å redusere kostnader for bedrifter og å støtte «digital-by-default»-praksis.
Fra 24. til 26. september vil over 500 industriledere samles i Praha til 2025 EUROVENTSUMMIT, Europas største møteplass for sentrale beslutningstakere innen inneklima, prosesskjøling og matvarekjedeteknologi. Det er fortsatt ledige plasser.
Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) publisert den 20. august et oppdatert restriksjonsforslag for PFAS. Oppdateringen er utarbeidet av Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge, de samme landene som leverte det opprinnelige forslaget i januar 2023.
Standarden for kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper, EN 378:2016, er under revisjon. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har sendt ut det foreslåtte utkastet til offentlig høring. Dette gir interesserte parter en mulighet til å påvirke den endelige versjonen av standarden før den publiseres. Det er flere betydelige endringer som er foreslått, og de vil ha en innvirkning på både design og installasjon av ferdigbygde og plassbygde anlegg.
Digitalt produktpass er et nytt verktøy som EU nå utvikler som del av arbeidet med den sirkulære økonomien og bærekraftige produkter. Et digitalt produktpass er en digital samling av informasjon om et produkt gjennom hele dets livsløp – fra produksjon, bruk, vedlikehold til avhending eller resirkulering.
