Energi og klima hånd i hånd
Energi og klima er to sider av samme sak, og regjeringen ønsker at Enova skal  pille en nøkkelrolle i å integrere disse to områdene.  Enova skal spille en sentral rolle i å drive frem en effektiv og bærekraftig energiomstilling som støtter opp om både klima- og energipolitikken. Ved å fokusere på innovative klima- og energiløsninger, skal Enova bidra til å gjøre disse løsningene til det foretrukne valget i markedet.

Det er gjort flere endringer og tilføyelser i den nye avtalen med Enova for perioden 2025 - 2028, sammenlignet med den forrige avtalen. Endringene reflekterer et økt fokus på energieffektivisering og en styrket kraftbalanse i tillegg til de overordnede klimamålene.

Her er noen av de viktigste endringene og nye elementene, med særlig fokus på energieffektivisering:

• Styrket fokus på kraftsystemet: Den nye avtalen legger større vekt på sammenhengen mellom energisystemet og utslippsreduksjoner. Det understrekes at en sterk kraft- og effektbalanse er viktig for å muliggjøre klima- og energiomstillingen. Enova skal tilstrebe å begrense belastningen på kraftsystemet og legge til rette for et effektivt og fleksibelt energisystem. Dette innebærer et fokus på økt kraftproduksjon, mer nettkapasitet og energieffektivisering.
• Mål for avtaleperioden: Enovas nye mål inkluderer å bidra til et effektivt energisystem og styrke kraft- og effektbalansen, i tillegg til å redusere klimagassutslipp. Dette viser en tydeligere prioritering av energiomstilling enn i den forrige avtalen.
• Indikatorer for energi: For å måle måloppnåelse er det innført en ny indikator for energieffektivisering og ny energiproduksjon, med et mål på minst 4 500 GWh. Dette er et konkret tiltak for å sikre at Enova jobber aktivt med energieffektivisering. I den forrige avtalen ble det også rapportert på energisparing og produksjon av fornybar energi, men det var ikke en egen målindikator.
• Særskilt oppdrag for husholdninger: Enova skal årlig bruke minst 587 millioner kroner på et særskilt oppdrag rettet mot energitiltak i husholdninger. Dette er nytt i denne avtalen, og skal bidra til å øke handlingskompetansen i husholdningene slik at de kan gjøre gode energivalg. Støtten skal gå til kjente og velprøvde teknologier og løsninger. I den forrige avtalen var det et krav om at Enova årlig skulle bruke minst 300 millioner kroner til tiltak hos husholdninger, men det var ikke spesifisert at dette skulle være energitiltak.
• Mer fokus på moden teknologi: Den nye avtalen signaliserer at Enova i større grad enn tidligere skal støtte moden teknologi. Dette er særlig viktig med tanke på at det er kort tid til 2030, og det er behov for raske resultater innen energiomstilling. Den forrige avtalen la hovedvekt på senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon.
• Rapportering: Det er lagt til et større fokus på effektrapportering, spesielt knyttet til redusert energibruk og elektrisk effektuttak, energiomlegging, økt fornybar energiproduksjon, og reduserte klimagassutslipp. Enova skal også rapportere på hvordan de oppfyller rammene for virkemidlene. I den forrige avtalen var rapporteringskravene mer overordnet og mindre spesifikke. Det er også innført en ny indikator for påvirkning på elektrisk effekt (MW).
• Energidepartementets rolle: Energidepartementet skal sammen med Klima- og miljødepartementet ha en sentral rolle i oppfølgingen av avtalen. Dette viser at energiomstilling er et prioritert område som krever samarbeid mellom ulike departementer.
• Styrket innovasjonsbegrep: Innovasjon omfatter ikke bare ny teknologi, men også nye prosesser og ny praksis, herunder utvikling av helhetlige verdikjeder, forretningsmodeller og infrastruktur.

Samlet sett viser den nye avtalen en klarere prioritering av energieffektivisering og en mer helhetlig tilnærming til klima- og energiomstilling. Den legger vekt på både kortsiktige utslippskutt og langsiktig omstilling av energisystemet, samtidig som den anerkjenner husholdningenes rolle og behovet for god samordning med andre virkemiddelaktører.

– VKE vil jobbe for at Enova nå tilbyr flere og bedre støtteordninger for moden teknologi slik som balansert ventilasjon, varmegjenvinning,  varmepumper og behovsstyring. Det er et stort potensialt for å redusere elektrisitetsbehovet i eksisterende bygningsmasse og da er det viktig å samtidig bedre inneklima i eksisterende bygninger. Ingen renovasjon uten ventilasjon, avslutter Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.