Besto fagprøven på sitt første kuldeanlegg
En fornøyd Roland Lindenbeck foran kulderiggen.
– Dette er det første kuldeanlegget jeg har bygget fra scratch, sier Roland Lindenbeck, – så jeg er kjempestolt av å ha bestått!
En fornøyd Roland Lindenbeck foran kulderiggen.
– Dette er det første kuldeanlegget jeg har bygget fra scratch, sier Roland Lindenbeck, – så jeg er kjempestolt av å ha bestått!
Roland forteller at han var litt eplekjekk på hvor vanskelig fagprøven kunne være helt til en annen lærling fra ABK kom tilbake etter å ha strøket. Da ble han skikkelig nervøs, og begynte å trene iherdig etter arbeidstid og i helger for å være godt forberedt.
Rørlegger
Til daglig er Roland produktansvarlig for AIR-SEP FRENGER luftutskillere hos ABK AS, der han begynte i 2016. Men egentlig er han rørlegger av yrke og søkte seg i 2012 til Norge for å tjene bedre enn han gjorde i Tyskland.
– Men etter ni måneder fikk jeg slik kjærlighet til landet at jeg bestemte meg for å bli, og begynte på norskkurs, forteller han. Siden har Roland fullført KEM-linjen i Kongsberg, tatt teorikurset for kuldemontør på Moderne Kjøling, og kan altså fra nå av kalle seg kuldemontør med fagbrev.
Motivasjon
– Hvorfor bli faglært kuldemontør?
– Først og fremst handler det om interesse. Dernest har Daniel Kristensen, administrerende direktør i ABK, motivert meg masse ved alltid å ha tro på meg. Dessuten driver jo ABK med varmepumper, og da synes jeg det er viktig å kunne litt kuldeteknikk.
Tysk fagutdanning
– Du har også tatt noen kjølekurs ved Norddeutsche Kälte-Fachschule i Tyskland. Er det noen forskjell på tysk og norsk fagutdanning?
– Ja, absolutt. Jeg tror ikke vakuumering vektlegges like mye i de tyske kursene. Og så er fagprøven mer krevende, i Tyskland ville denne fagprøven vært for å ta Mesterbrev.
Hetebølger blir vanligere i Norge og kan utgjøre en betydelig helserisiko for eldre og andre sårbare grupper. Godt inneklima, ventilasjon og mulighet for effektiv temperaturkontroll blir derfor stadig viktigere i helse- og omsorgsbygg.
Regjeringen la 7. oktober frem forslag til nytt statsbudsjett hvor det er foreslått å heve CO₂-avgiften videre. Fra 1. januar 2027 er det foreslått at avgiften skal stige fra 1 639 til 1 900 kr/tonn CO₂-ekvivalent.
Regjeringens forslag til statsbudsjett har utløst kritikk etter at bevilgningene til energitiltak i bygninger foreslås redusert. Kuttet i den øremerkede støtten betyr imidlertid ikke nødvendigvis at Enova må bruke mindre på enøk i bygninger. Nå ligger mye av ansvaret hos Enova og regjeringen.
Etter to tunge år ser klimamarkedet nå ut til å ha passert bunnen. VKEs ferske markedsrapport for 2. halvår 2026 viser at markedet for ventilasjon, kulde og varmepumper ventes å vokse 8,6 prosent i år, og at det er ROT-markedet i eksisterende yrkesbygg som gir bransjen det klareste lyspunktet fremover.
Høsten har kommet og med det starter høstens vakreste eventyr, skolene slipper elevene ut i bedriftene for at de skal bli bedre kjent med fagene de kan velge mellom og for å finne ut hvilket fag de ønsker å bli lærling i.
Rørentreprenørene Norge, VVP, VKE og Norsk Varmepumpeforening lanserer nå FL-VA/VVS/Kulde 2026. Den nye avtalen skal gi mer forutsigbarhet, færre konflikter og en enklere hverdag for bransjen.