VKE

Innhold

Kuldebransjens samfunnsoppdrag i koronasituasjonen

Næringspolitikk, Kulde

Publisert

Bilde: FREOR Plug-In med R290 fra NordDisk AS

Kuldebransjen utøver helt nødvendige drifts- og vedlikeholdsoppdrag for å opprettholde samfunnstjenester i næringsmiddelkjeden i alle ledd, energisentraler, kjøling av telefonsentraler og datasentraler. Innenfor dagligvare, sykehus og sykehjem er fungerende kuldeanlegg og varmepumper kritisk for å opprettholde samfunnstjenester.

VKE  har motatt flere bekymringsmeldinger fra medlemsbedrifter som frykter begrensninger i forflytning mellom regioner som forstyrrer serviceoperasjoner så kuldebransjen ikke er i stand til å holde kjølemaskineriene i gang.

– Dette vil få store konsekvenser for matforsyning og matsikkerhet sier Thor Lexow, adm. dir. i VKE. Samtidig er det slik at situasjonen samfunnet nå står i, vil medføre behov for planlagt service for å redusere sannsynlighet for uønskede hendelser. En slik situasjon er svært krevende i en tid der både myndigheter og industri gjør en innsats for å formidle at befolkningen ikke skal bekymre seg for mangel på matvarer. Bransjen ser behov for rammebetingelser som bidrar til å sikre en trygg matforsyning i en kritisk situasjon. Vi ser store utfordringer ved at vår virksomhet og personell, så langt ikke er klassifisert som samfunnskritisk for forsyningssikkerheten, sier Lexow.

Kritiske samfunnsfunksjoner
Beredskapsutvalget har listet opp funksjoner som er kritiske for samfunnet. VKE mener at all aktivitet knyttet til å holde annen samfunnskritisk aktivitet i gang må bli definert som samfunnskritisk og dermed skal det gjennomføres. Kuldebransjen leverer tjenester til helse og omsorg, forsyningssikkerhet og elektroniske kommunikasjonstjenester. Regjeringen har beordret barnehager og skoler stengt, men pålagt institusjonene å gi omsorg for barn med foreldre med jobber i kritiske samfunnsfunksjoner.

VKE har skrevet til myndighetene og bedt om en rask avklaring av kuldebransjens rolle som samfunnskritisk aktivitet vil forenkle og fremskynde saksbehandling i kommunene og fylkeskommunene.

NHO har laget en ny mal for egenerklæring for medlemsbedrifter med kritisk og viktig samfunnsfunksjon. Malen er for dem som trenger unntak fra karanteneplikten, eller tilbud om barnehage- og skoleplass for kritisk personell i virksomheten. Les mer her.

Flere nyheter

  1. Næringspolitikk, Ventilasjon, Energi

    Enova utsetter nok en gang endringer i støttetilbudet til boligeiere

    VKE skrev i mars et brev sammen med flere andre organisasjoner hvor vi ba klima- og miljøministeren om å doble støttesatsene for energitiltak i boliger ut 2020. I den siste tiltakspakken fra regjeringen har økningen av støttesatsene dessverre uteblitt.

  2. Tall og fakta

    Mørke skyer i horisonten for byggebransjen

    NHO lanserte 28. mai sin rapport "Økonomisk overblikk" for andre kvartal 2020. Rapporten viser tydelig de økonomiske konsekvensene som koronaviruset har ført med seg.

  3. F-gass, Kulde, Klima og miljø, Lover og forskrifter

    Beskytt din virksomhet – ikke kjøp ulovlige kuldemedier

    VKE har oversatt en brosjyre utgitt av AREA m.fl. for å øke bevisstheten rundt handel med ulovlige kuldemedier.

  4. Inneklima, Medlemskap, Ventilasjon

    Bjørn-Osvald Skandsen inn i VKEs styre

    Systemair har vært et aktivt medlem i VKE i en årrekke og på årsmøtet den 7. mai ble Bjørn-Osvald Skandsen, administrerende direktør i Systemair AS, valgt inn i VKE styre. Styret består av syv medlemmer og to vararepresentanter fra både entreprenører innen ventilasjon og kulde og fra leverandørsiden.

  5. F-gass, Kulde

    F-gass – stadige innskjerpelser

    Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å etterfylle med ny F-gass med GWP større enn 2 500 i forbindelse med service og vedlikehold av kjøleutstyr med større fyllinger. Samtidig strammes utfasingen av HFK til for hvert år som går.

  6. Kulde, Energi, Klima og miljø

    Varmepumpe gir stor effektiviseringsgevinst

    I en nylig publisert rapport fra NVE fremheves varmepumper som en nøkkelteknologi for å nå kravene i EUs energieffektiviseringsdirektiv (EED). Direktivet har som mål å effektivisere energibruken med 32,5 prosent innen 2030.