Koronakrisen har gjort at mange av VKEs medlemsbedrifter har krevende økonomi om dagen, det er også mange som er bekymret for tiden fremover. Men nå er det mange elever som skal ha opplæring i bedrift og som søker læreplasser. Bransjen kan gå glipp av mange gode fagarbeidere om vi ikke finner læreplasser til elevene.
Mangel på læreplasser
Nemitek skrev i forrige uke at ingen av elevene på vg2 kulde- og varmepumpeteknikk på Kuben vgs. har fått læreplass fra høsten. VKE har tatt kontakt med flere kuldelærere rundt om i landet for å sjekke om det er de samme problemene ved andre skoler. Det er regionale forskjeller, men flere av lærerne varsler at det er et vanskeligere marked for lærlingene enn vanlig.
Den krevende situasjonen som bedriftene er satt i grunnet koronakrisen gjør som sagt at mange bedrifter er bekymret for fremtiden, men dersom bransjen ikke finner læreplasser til årets kandidater kan dette ha vel så store konsekvenser. For det første vil man kunne miste kandidatene til andre fag eller studier. Man kan også risikere at linjene kan bli lagt ned, slik det ble i Bergen for 10 år siden. Da ble nettopp mangelen på læreplasser brukt som begrunnelse for nedlegging av kuldelinjen.
Et paradoks
Samtidig som vi nå opplever at mange elever står uten tilbud om læreplass så melder mange bedrifter at det er en stor utfordring å finne faglært arbeidskraft. Spørreundersøkelsen 'Byggenæringens fremtidsbarometer' avdekket at det kun er 7 % av bedriftene som fullt ut har dekket sitt kompetansebehov. Bedriftene melde at konsekvensene av å ha et udekket kompetansebehov er tapte kunder eller markedsandeler, skrinlagt eller utsatt utvidelsen av virksomheten og i verste fall redusert virksomheten.
– Dette er en ond spiral som må brytes. Når elevene ikke får læreplasser så synker populariteten til faget og utdanningen mister søkere. Dette fører til at kuldelinjer kan bli lagt ned og bedriftene får ikke tilgang på faglært arbeidskraft, sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE. – Å investere i en lærling en lurt for bedriftens fremtid og konkurransesituasjon, forklarer Rønning.
Kravet til faglærte håndverkere er regulert ved krav om 50 % faglærte håndverkere i offentlige kontrakter som gjelder bygg og anlegg.
Hvorfor bli lærebedrift?
Ved å ta inn lærlinger viser bedriften at den tar et samfunnsansvar. En lærling kommer med nye impulser og ny kunnskap som bedriften kan ha nytte av. Husk at den som lærer bort ofte lærer like mye som eleven. En lærling vil også i løpet av læretiden bli stadig mer produktiv og bidra til direkte inntekter til bedriften.
– Dersom man ikke ønsker alt ansvaret for lærlingen, kan man benytte seg av et opplæringskontor. Opplæringskontoret har et faglig og administrativt ansvar for lærlingen, og følger lærlingen systematisk opp gjennom hele læretiden, poengterer Espen Rønning.
Har du spørsmål eller lurer på hva din bedrift kan gjøre for å bli lærebedrift så kan du ta kontakt med VKE eller et opplæringskontor. Kulde- og varmepumpemontør hører inn under elektrofag. Oversikt over opplæringskontorer for elektrofag finner du her.
VKE lærlingbrosjyre
Hvordan tar du inn lærlinger i din bedrift? VKE har laget denne brosjyren for bedrifter som kan tenke seg å bli lærebedrift som du kan lese her.
Kunstig intelligens (AI) vil spille en sentral rolle i å forbedre effektiviteten og innovasjonen i ulike bransjer, påvirke arbeidsmetoder og utfordre tradisjonelle roller som håndverkere, entreprenører, ingeniører og rådgivere. "AI i bransjen – Inspirasjon og muligheter" var temaet på VKE-konferansen som gikk av stabelen 25. april til en fullsatt sal på ærverdige Oslo Militære Samfund.
Tirsdag 23. april 2024 kl. 08.15 – 09.00 arrangerer vi webinar for våre medlemsbedrifter. Her får du råd og tips om avtaleinngåelse og håndverkertjenesteloven.
Søkertallene for 2024 viser en økning av søkere til yrkesfagene i nesten hele landet. Hele 53 % velger nå yrkesfag fremfor studiespesialisering. Det er også en økning til elektrofagene samlet, men vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk har en liten reduksjon i antall søkere fra 149 til 147.
20. februar ble den nye f-gassforordningen publisert med ikrafttredelse fra 11. mars. Forordningens endelige mål i 2050 er en fullstendig utfasing av fluorholdige klimagasser.
Denne uken holdt direktoratet for byggkvalitet innspillsmøte med byggenæringen for å få innspill til krav som skal bidra til å redusere klimafotavtrykket fra bygg. – Hele bygget og hele livsløpet må med i klimagassberegninger og klimagasskrav sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
Hele 17 europeiske interesse- og bransjeorganisasjoner har sammen gått ut med støtte til det nye bygningsenergidirektivet (EPBD), som vil innføre viktige nye bestemmelser for å bringe bygningsmassen på sporet av EUs energi- og klimamål for 2050.