VKE

Innhold

Støtter lovpålagt utnyttelse av spillvarme

Espen Rønning ønsker flere bygg med fleksible oppvarmingssystemer, slik som vannbåren varme.

Spillvarme er en underutnyttet ressurs i Norge og det er viktig at myndighetene stiller krav og gir insentiver til aktører i markedet slik at denne ressursen utnyttes. VKE mener OEDs forslag til endringer i energiloven er en god måte for å øke utnyttelsen av spillvarme.

Energieffektiviseringsdirektivet er ennå ikke innarbeidet i norsk lovverk til tross for at direktivet kom i 2012 og senere revidert i 2018. Direktivet er meget omfattende og setter krav til alt fra energikartlegging, energieffektivisering, kompetansebygging, enøk-tiltak, finansieringsordninger til utnyttelse av spillvarme.

Endring i energiloven må til
I februar sendte Olje- og energidepartementet ut forslag til endring i energiloven om krav til kost-nytteanalyser for utnyttelse av spillvarme fra termiske kraftverk, industri, datasentre og andre anlegg basert på artikkel 14 punkt 5 i energieffektiviseringsdirektivet.

– Grensen på 20 MW er gitt av EED, men jeg mener dette er en veldig høy grense. Selv mindre spillvarmekilder vil kunne gi vesentlig bidrag til varmeforsyning til både industri og oppvarming av bygg, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.

VKE mener det er klokt å sidestille spillvarmekilder basert på elektrisk og termisk innfyrt effekt, siden mye industri som Norge ønsker å tiltrekke seg er basert på tilgangen av ren og billig elektrisk kraft. VKE støtter departementets forslag om at datasentre har fått en lavere grenseverdi (mer enn 2 MW) enn for øvrige anlegg.

Bør droppe unntak
Enkelte anlegg er foreslått unntatt fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser. VKE mener at spisslast- og reserveanlegg ikke bør unntas bare fordi de har en kort driftstid.

– Slik anlegg er gjerne i drift på tidspunkt hvor det er krevende forhold i kraftnettet, i Norge har dette ofte sammenheng med lav utetemperatur. Under slike forhold er det også stort behov for spisslast- og reservelast til oppvarming, samtidig vil energiprisene i slike situasjoner stige. De økte energiprisene vil da føre til en økt betalingsvilje for spillvarmen fra slike anlegg og gjøre at det kan være kostnadseffektivt å utnytte denne spillvarmen selv med lav driftstid, sier Rønning.

Når det gjelder anlegg som bygges slik at man kan fange CO2 fra røykgassen og lagre dette i en nærliggende geologisk lagringslokalitet bør heller ikke gis unntak fra plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse. Spillvarmen er fremdeles en ressurs som kan utnyttes og dette bør alltid utredes.

Felles for disse anleggene er at de i mindre grad enn andre kan tilpasse sin lokalisering til behovet for spillvarme. Dette gjør at spillvarmen kan være vanskeligere å utnytte, men man burde fremdeles vurdere samlokalisering med industri eller annen virksomhet som kan utnytte spillvarmen fra disse anleggene.

Spillvarme er en ressurs
Store mengder spillvarme blir årlig dumpet til omgivelsene istedenfor for at det utnyttes. VKEs bedrifter levere løsninger som kan heve temperaturen på spillvarmen slik at den blir lettere å utnytte. De leverer også kjøleløsninger til blant annet datasentre som vil være en voksende leverandør av spillvarme i årene som kommer.

– I tillegg til utnyttelse av spillvarme, er det viktig at myndighetene også jobber for at byggene vi bygger kan ta imot spillvarmen. I dag bygges de fleste norske bygg med helelektrisk oppvarming, hadde flere blitt bygget med fleksible oppvarmingssystemer, slik som vannbåren varme, hadde det vært et enda større potensiale for utnyttelse av spillvarme, avslutter Rønning.

VKEs høringsuttalelse kan du lese her.

Flere nyheter