NVE vurderte tidligere i år kostnadene ved å redusere strømbruken i norske bygninger med 10 TWh innen 2030 sammenlignet med 2015, hvor de fant at dette ville kreve investeringer mellom 275 – 410 mrd.kr. For å nyansere dette bilder har VKE i kompaniskap med en rekke andre organisasjoner fått utarbeidet en rapport av Thema.
Thema valgte å dele oppgaven i to og se både på privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster av redusert strømforbruk.
Privatøkonomiske gevinster av redusert strømforbruk
Enøktiltak som reduserer bruken av strøm med 6,6 TWh vil føre til gevinster både for de som utfører tiltakene og for alle strømkunder. De direkte besparelsene av utførte enøktiltak vil i 2030 utgjøre i underkant av 13 milliarder kroner. Redusert strømforbruk vil også medføre redusert prispress i kraftmarkedet, noe som vil komme absolutt alle til gode. Dette utgjør i 2030 en besparelse for alle strømkunder på nesten 10 milliarder kroner.
Dersom man kun ser på de privatøkonomiske gevinstene så vil dermed enøktiltakene gi norske strømkunder en årlig besparelse på mellom 22 og 23 milliarder kroner. I tillegg vil enøktiltak gi bedre inneklima og økt komfort.
Samfunnsøkonomiske gevinster av redusert strømforbruk
Det samfunnsøkonomiske perspektivet er litt mer komplekst, siden man da også må ta høyde for de reduserte inntektene til kraftselskapene.
På den ene siden kan man vurdere dette som en varig reduksjon av strømforbruket i Norge. Da vil man i tillegg til besparelsene som den enkelte byggeiere sitte igjen med også få mindre tap i kraftnettet, en bedre kraftbalanse og bedre forsyningssikkerhet. Dette er totalt verdsatt av Thema til ca. 8 mrd. kroner per år.
Andre virkninger er bedre forsyningssikkerhet og færre areal- og naturinngrep, positive sysselsettings- og inntektseffekter fra økt aktivitet i byggebransjen og økt omsetning av varer og tjenester og redusert energifattigdom.
Dersom man heller vurderer at all besparelsen heller vil føre til økt vekst i industrien og at den frigjorte kraften blir benyttet av andre sektorer så vil man kunne ta ut gevinster ved redusert utbygging. Dette scenariet er verdsatt til minst 10 mrd. kr per år av Thema. Verdien av ny industri er selvfølgelig veldig vanskelig å verdsette, så mesteparten av denne gevinsten er satt til verdien av selve energitiltakene og verdien av frigjort nettkapasitet.
De endelige gevinstene vil nok ligge mellom disse, men Thema mener de med ganske stor sikkerhet si at de samfunnsøkonomiske gevinstene minst vil ligge mellom 8 til 10 milliarder kroner per år.
Enøktiltak er eneste løsning på kort sikt
Thema påpeker i rapporten sin at de forventer at strømprisen for den gjennomsnittlige forbruker vil ligge på 2,1 kr/kWh i 2030.
– Dette er en vesentlig høyere strømpris enn de fleste legger til grunn når de regner på om enøktiltak er lønnsomme og en bevissthet rundt strømprisens utvikling fremover vil kunne føre til at flere gjennomfører slike tiltak hjemme, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
Thema viser også til at dersom staten heller satser på utbygging av ny kraft for å kompensere for økt kraftbehov vil ikke dette ha effekt før langt på 2030-tallet grunnet krav om utredninger og lang konsesjonsbehandling.
– Det eneste tiltaket som gjør at vi kan få mer tilgjengelig kraft til transport og ny industri er enøktiltak i bygninger. Derfor mener VKE at regjeringen må gi økte bevilgninger til Enova slik at de kan støtte effektive og modne enøktiltak, avslutter Thor Lexow.
Les resulatene fra Themas analyse her.
