Dette bør du vite om F-gass-sertifisering
Implementeringen av revidert F-gassforordning betyr blant annet at F-gass-sertifikat er gyldige i fem år. Her finner du oppdatert oversikt om F-gass.
Implementeringen av revidert F-gassforordning betyr blant annet at F-gass-sertifikat er gyldige i fem år. Her finner du oppdatert oversikt om F-gass.
Det er ulovlig å jobbe med HFK kuldemedier for de som ikke er sertifisert. I forbindelse med implementeringen av revidert F-gassforordning har VKE har oppdatert informasjonen som hjelper deg på veien til å bli sertifisert.
Man kan ta F-gass sertifikat i fire ulike kategorier. For VKE-medlemmer er to kategorier mest aktuelle:
Opplæring og eksamen
Opplæringen for F-gass-sertifisering består av en teoretisk og praktisk del, og kan foregå som selvstudium eller hos en kursholder. Noen eksamenssentre tilbyr forkurs i teoretisk og praktisk øving av de temaene som man blir testet på. For å få et personlig F-gass-sertifikat må du bestå teoretisk og praktisk eksamen ved et eksamenssenter (se oversikt www.returgass.no). Du må ha minst 70 % riktige svar for å bestå. Sertifikatet er gyldig i 5 år. Isovator er nasjonalt sertifiseringsorgan.
For deg som skal F-gass-sertifiseres for første gang
Du må være kjent med lover og forskrifter for sikker håndtering av kuldemedier og industrigasser, og ha erfaring i bruk av sveiseutstyr, vakuumpumpe, tømmeaggregat og trykktesting med nitrogen. Det stilles ingen krav om formell kompetanse eller forutgående kurs. Av hensyn til egen og andres sikkerhet, anbefales F-gasskurs for de som ikke føler seg trygge på teori og praksis. Sertifiseringen består av en teoretisk og praktisk eksamen: To timer til å svare på et bestemt antall teorispørsmål, og deretter Fire timer til å utføre praktiske oppgaver på et kulde- eller varmepumpeanlegg. Spørsmålene og de praktiske oppgavene er basert på alle de kunnskapsområdene som er listet opp i minimumskravene i forordningen.
For deg som skal fornye F-gass-sertifikatet (resertifisering)
Alle som har sertifikater som er eldre enn 5 år må fornye dette før 1. juni 2020. Resertifiseringen er en teoretisk eksamen hvor du må svare på et bestemt antall teorispørsmål. Spørsmålene er basert på alle de kunnskapsområdene som er listet opp i minimumskravene i forordningen. Mange kurs- og eksamenssentre vil kunne tilby noen timers oppfriskningskurs i forkant av resertifiseringseksamen.
Nytt kompendium for F-gass-sertifisering
Boken er skrevet for deg som skal F-gass-sertifisere deg for første gang eller om du skal opp til resertifisering. Boken er skrevet av Svein Gaasholt og ble oppdatert i 2019. Den omhandler alle tema som det kreves kunnskaper i for å kunne bli F-gass-sertifisert i kategori I, II, III eller IV i henhold til den reviderte forordningen (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser.
Rørentreprenørene Norge, VVP, VKE og Norsk Varmepumpeforening lanserer nå FL-VA/VVS/Kulde 2026. Den nye avtalen skal gi mer forutsigbarhet, færre konflikter og en enklere hverdag for bransjen.
VKE inviterer medlemsbedrifter til møte i VKEs kuldeforum torsdag 10. september kl. 12:00 –15:00. Her tar vi opp aktuelle tema for kuldebransjen. Sett av tid til faglig påfyll, diskusjon og erfaringsutveksling med kollegaer i bransjen!
VKE har levert sitt innspill til hvordan ventilasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) kan moderniseres og forenkles. VKE, som representerer 244 medlemsbedrifter i bransjen, advarer mot å svekke de grunnleggende kravene til luftkvalitet, men peker samtidig på endringer som kan redusere kostnadene til ventilasjonsanlegg i nye boliger.
VKE lanserer en ny praktisk veiledning for ombruk av ventilasjonsprodukter. Veiledningen retter seg mot dem som arbeider med prosjektering, installasjon eller forvaltning av ventilasjonssystemer, og skal gjøre det enklere å ta gode og trygge valg når ventilasjonsutstyr skal brukes på nytt.
Dagens strømstøttemodeller fungerer som en midlertidig avlastning mot høye strømpriser. Likevel løser ikke ordningen det underliggende problemet: Store deler av den eldre bygningsmassen i Norge lekker varme, og løpende subsidier av strømprisen reduserer insentivene for å gjennomføre varige bygningstekniske oppgraderinger.
Europakommisjonen har formelt åpnet traktatbruddsak mot samtlige 27 EU-medlemsland etter at ingen klarte å innlemme det reviderte bygningsenergidirektivet (recast EPBD) i sin nasjonale lovgivning innen fristen i mai 2026.