Skal EU nå sine klimamål innen 2050 må bruken av f-gasser elimineres, sa lederen for DG Clima, EUs miljødepartement, på et møte om revisjon av dagens f-gassforordning.
På et møte 6. mai med 450 interessenter fra ulike bransjer presenterte DG Clima og deres konsulenter de foreløpige resultatene fra den pågående revisjonen av f-gassforordningen. Både AREA og Eurovent, der VKE er Norges medlem, var blant interessentene som deltok.
Tydelig nedgang i bruk av HFK
Fra 2015 til 2019 har bruken av HFK’er i Europa sunket med 37 % målt i vekt og 47 % målt i GWP. Nøkkelen til nedgang så langt har vært overgangen fra HFK’er med høy GWP til HFK’er med lav GWP, i tillegg har det vært en økning i bruk av HFO og naturlige kuldemedier. Men modellen for fremtidig bruk tyder på at EU ikke vil nå sine mål for 2030, som gjør det sannsynlig med videre innstramminger i forordningen.
DG Clima har som mål å legge frem forslag om ny f-gassforordning til kommisjonene mot slutten av 2021.
Veikart for ny f-gassforordning
EU har satt ned fire mål med revisjonen av f-gassforordningen:
I den pågående kartleggingen har man sett at f-gassforordningen har sørget for et kutt i klimautslipp tilsvarende 44 millioner tonn CO2 uten at de kan se at konkurransekraften til EU er svekket. Man har derimot sett økt satsning på forskning og utvikling og at forordningen gjør bransjen mer innovativ. Kostnaden for reduksjonen i klimagassutslipp har vist seg å være under 1 €/CO2 eq mens den var forventet å være 16 €/CO2 eq. Dette tolkes av DG Climas konsulenter til at det er rom for ytterligere innstramminger.
Forventede effekter av ny forordning
Øverst på listen med mål står ønsket om å øke ambisjonsnivået på utfasingen av f-gasser. Dette er foreslått ved at man strammer inn hardere mot 2030 og at man legger til ytterligere steg etter 2030. Det siste vil også sørge for at man oppfyller kravene i Montreal-protokollen som strekker seg til 2035. I tillegg til utfasing av HFK vil man også gå hardere til verks med flere forbud. Her vil man se forbud og fjerning av unntak for produkter hvor det finnes klimavennlige alternativer.
Under punktet om forbedret implementering og håndheving er det sannsynlig at det vil komme et krav om endring av f-gass-sertifisering. Sertifiseringen vil ikke da bare gjelde f-gasser, men også alternativer som HFO og naturlige kuldemedier. Det er også foreslått krav til sertifisering for bedrifter som importerer f-gasser og påbud om registrering av bedrifter som importerer produkter med f-gasser.
Hvordan påvirkes Norge av dette?
Norge er jo som kjent ikke medlem av EU, men gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å ta alle EØS-relevante forordninger inn i vårt eget lovverk. En ny f-gassforordning vil derfor føre til endringer i den norske f-gass-forskriften og oppbyggingen av f-gass-sertifisering i Norge.
– Økt ambisjonsnivå vil være krevende for bransjen, men vi tror norske entreprenører og leverandører er klare for å ta denne utfordringen, sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE. At f-gass-sertifiseringen også vil inkludere andre kuldemedier tror vi er veldig positivt for hele bransjen og vi håper dette fører til at myndighetene gjennomgår og lager et enhetlig regelverk, avslutter han.
Enova endrer støtteordningene for husholdninger. Nå må boligeiere søke og få tilsagn før de starter energitiltak. Samtidig blir det åpnet for støtte til flere vanlige energiløsninger – mens noen ordninger fases ut.
Europakommisjonen har lansert en ny pakke for å modernisere, forenkle og digitalisere EUs produktlovgivning. Endringene vil blant annet påvirke produsenter og leverandører av trykkpåkjent utstyr (PED) ved at de må innføre obligatoriske digitale deklarasjoner og digitale produktpass. Målet er å redusere kostnader for bedrifter og å støtte «digital-by-default»-praksis.
Fra 24. til 26. september vil over 500 industriledere samles i Praha til 2025 EUROVENTSUMMIT, Europas største møteplass for sentrale beslutningstakere innen inneklima, prosesskjøling og matvarekjedeteknologi. Det er fortsatt ledige plasser.
Standarden for kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper, EN 378:2016, er under revisjon. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har sendt ut det foreslåtte utkastet til offentlig høring. Dette gir interesserte parter en mulighet til å påvirke den endelige versjonen av standarden før den publiseres. Det er flere betydelige endringer som er foreslått, og de vil ha en innvirkning på både design og installasjon av ferdigbygde og plassbygde anlegg.
Digitalt produktpass er et nytt verktøy som EU nå utvikler som del av arbeidet med den sirkulære økonomien og bærekraftige produkter. Et digitalt produktpass er en digital samling av informasjon om et produkt gjennom hele dets livsløp – fra produksjon, bruk, vedlikehold til avhending eller resirkulering.
På oppdrag fra Enova har Asplan Viak kartlagt kostnader, barrierer og potensial for konvertering til vannbåren varme i bygninger. Studien viser at det er en tydelig sammenheng mellom kompetanse og kostnader. Billig strøm fra vannkraft, og en systematisk satsning på elektrisk oppvarming i mange tiår, er årsaken til at dagens marked for vannbåren varme fortsatt er lite skriver Asplan Viak.
