Veksten kommer både fra de som følger vanlig læreløp og fra de som tar fagbrev som praksiskandidat. Spesielt i ventilasjonsteknikk er det mange fagarbeidere som har ønsket å formalisere kompetansen sin.

Store deler av bransjen er også veldig flinke til å tilby læreplasser til elevene som søker om dette. Gjennomsnittet i 2025 for alle fag nasjonalt var på 79,5 % og innen elektrofag var gjennomsnittet 84,1 %. Innen kulde- og varmepumpeteknikk var det 84,9 % som fikk læreplass og innen ventilasjonsteknikk var det hele 93,4 % som fikk læreplass.
– Dette viser behovet bransjen har for fagfolk og bransjens vilje til å utdanne den neste generasjonen fagarbeidere, sier Espen Rønning. 

Fremdeles mange som faller fra underveis
Men alle piler peker ikke riktig vei, det er også tegn på at det er mange lærlinger i bransjen som ikke fullfører læretiden. På grunn av endringen av læreplanene i 2020 er det fremdeles litt tynt datagrunnlag på fullføring, da man gjerne vurderer dette over fem år.

For kulde- og varmepumpeteknikk er det etter 3 år kun 73,3 % av lærlingene som startet læretiden i 2022 som har tatt fagbrev. Tilsvarende tall for ventilasjonsteknikk er kun 70,8 %. Gjennomsnittet for alle lærefag er 76,4 %, men for alle elektrofag var gjennomsnittet for det samme kullet 83,0 %.

– Det er viktig at vi tar vare på de unge som ønsker å bli en del av bransjen. Bransjen kan styrke gjennomføringen ved å tilrettelegge lærlingetiden og sørge for at lærlingene får nok teori og kursing underveis i opplæringen. Dette kan blant annet løses med god internopplæring eller knytte seg til et opplæringskontor som Kulvent, sier Espen Rønning. 

Flere veier til fagbrev
Noe tallene viser er at det er flere veier til fagbrev. Den vanligste veien til fagbrev er den ordinære veien med to år på skolen og deretter to år i lære, før man kan ta fagprøven. 

En annen vanlig vei er å ta fagbrev som praksiskandidat. Dette krever at man må minst 5 års relevant erfaring fra bransjen. Før man kan ta fagprøve må man bevise at man er kjent med den teoretiske delen av faget på en skriftlig eksamen. Mange kandidater tar kurs før man går opp til eksamen, dette er ikke nødvendig, men ofte en god støtte. Etter bestått eksamen kan man gå opp til fagprøven.

Litt mindre brukt er muligheten til å bli voksenlærling. Man må gjennom en læretid på fire år, men får fratrekk for tidligere skolegang og praksis i tilknytning til lærefaget. Slik at læretiden i de aller fleste tilfeller vil bli vesentlig redusert. Før man kan gå opp til fagprøve, så må man gjennom en eksamen tilsvarende som for praksiskandidater.

– Vi ønsker at så mange som mulig får muligheten til å formalisere kompetansen i bransjen gjennom et fagbrev. Det lønner seg for bedriftene å kjenne til de ulike veien til fagbrev som finnes også for dem som ikke har fulgt et ordinært utdanningsløp. Dette vil gi bransjen mulighet til å få utdannet de unge og de litt eldre fagfolkene den trenger, avslutter Espen Rønning.